Glentoshan (Auchentoshan) – 5YO

Ung Glentoshan tappet for lenge siden. Ok, jeg er interessert.

Glentoshan (Auchentoshan) – 5YO

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum40 %
LandSkottland
DistriktLowlands
DestilleriAuchentoshan
UtgiverAuchentoshan

Jeg har aldri vært noen stor fan av Auchentoshan. Det finnes helt sikkert bra greier herfra, og hvis dette destilleriet er blant dine favoritter, er det selvsagt ikke noe galt med det. Bare nok et bevis på at smak er forskjellig. Når man ikke er fan av hva et destilleri leverer er det alltid interessant å se tilbake til hvordan de var før. Både nye flasker tappet fra gamle fat, og gamle flasker fra unge fat. Dette er et eksempel på førstnevnte: 5 år gammel Auchentoshan, tappet på 70-tallet, for det italienske markedet.

Trippeldestillert whisky, på beskjedne 40 % abv, er ikke nødvendigvis så godt egnet for lang flaskelagring. Men så var det dette med 70- (potensielt 60-) talls whisky, da. Mer karakterrikt destillat, ofte bedre fat, ikke den samme graden av overproduksjon som nå. Til nå har ikke Auchentoshans av denne typen overbevist meg heller, men de skal få prøve så mange ganger de vil.

En siste kommentar: Hvorfor kalle den “Glentoshan” istedenfor destilleriets egentlige navn? Det er fristende å tro at det handler om å gjøre navnet mer skotskt – å utnytte en slags gjengjennelsesfaktor ved å bruke erkeskotske “Glen” i navnet. Fotocredit: Manuela.

Lukt:
Det aller første som skjer på lukten. Før assosiasjoner til fat, destilleri, alder og distrikt, er fornemmelsen av gammel flaske. Auchentoshans myke destillat må virkelig jobbe for å vinne frem mot preg av gamle paperbacks, metallbokser, smult og assortert dødsbo. Men det er mer: solbær, bolledeig, rabarbra, høy, svisker og sponplater. Interessant hvordan tønner, destillat og oksidering på flaske etter hvert balanserer hverandre ganske så fint. Vann gjør lukten mer grønn, mer typisk Lowland. Kvann, kastanjer, fiken og et hint av fudge. 

Smak:
OBE’en er kraftig også på smak. Ikke bare har dette falt litt under 40 %, det er også masse gammelt papir, tinn, og en tørrhet som bare kommer gjennom sakte oksidering. Samtidig er den overraskende maltdrevet – flere hakk fyldigere enn kontemporær Auchentoshan. Svisker, kardemomme, safran, bolledeig (som på lukten), créme brûlée og et hint av gress.Vann gjør dette enda mer maltdrevet, noe whiskyen virkelig nyter godt av. Munnfølelsen tar seg også opp, og blir deilig fyldig.

Konklusjon:
Både grunnlaget og utviklingen whiskyen har hatt på flaske er egentlig ganske så fornøyelig her. En langt mer engasjerende dram enn det meste man får fra dette destilleriet nå til dags. Den lider litt under lavt alkoholvolum, men ikke nok til at det ødelegger opplevelsen. En artig opplevelse, og en av de bedre Auchentoshanene jeg har drukket på veldig lenge!

84/100

– Rasmus