Caol Ila – Connoisseurs Choice 1997

Nok en av disse uavhengige miniatyrene, med lite informasjon, men fra et destilleri man virkelig liker. Så, hvordan er denne Caol Ila'en da?

Caol Ila – Connoisseurs Choice 1997

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum43 %
LandSkottland
DistriktIslay
DestilleriCaol Ila
UtgiverGordon & MacPhail

Whiskyer som oppgir årgang, men ikke hvilket år de er tappet, irriterer meg mer enn jeg har lyst til å innrømme. Dette er ikke vin. Årgangen har ekstremt lite å si: Whisky basert på concerto-bygg dyrket i Ukraina i 1982 kan ikke sammenlignes med rødvin fra Pomerol, basert på Merlot, fra samme år. Dette er en spesielt god årgang av Pomerol – for whiskyproduksjon var dette nok et år da en del destillerier fikk levert nok korn til å destillere whisky. Det hadde ikke spilt noen rolle om det hadde vært Optic fra Frankrike, Golden Promise fra England eller lokaldyrket skotsk Bere: Byggtypen og kvaliteten på kornet har helt klart noe å si for sluttresultatet, men jeg tviler sterkt på at selv den mest drevne whiskykjenner kan smake eller lukte seg frem til den beste årgangen for distrikt – både når det kommer til hvor byggen ble høstet og hvor whiskyen ble destillert.

Samtidig kommer sannsynligvis ikke dette til å smake dritt. 12-16 år gammel Caol Ila, med et sherryfat eller tre i mixen, pleier ikke det. At bare årgang, ikke alder, er oppgitt er også en smule irriterende, men det har jeg kjeftet nok om før. Så, til saken:

Lukt:
Det er ikke mulig å mislike denne lukten, hvis man liker Caol Ila. Den har enkelt og greit alt: Mineralsk torvrøyk, med masse bacon, kalk og maritime preg. Det hjelper selvsagt å ha etiketten foran seg, men dette formelig skriker Caol Ila på sherryfat. Lysbrent kaffe, kakaobønner, kirsebær, lettbrent sukker, sjampinjong og solbærsirup. Med vann tar røyken mer overhånd, med nye preg av sot, sitron, pære og riseddik.

Smak:
Forventningene var skyhøye etter den finfine lukten, men smaken lider umiddelbart litt av lavt alkoholvolum, og må derfor jobbe litt for hardt med å finne seg selv. Selvsagt er både destilleriprofilen og sherryfatene tilstede, med tydelige preg av maritim torvrøyk, rekved, stuet sopp, tang og tare, kirsebærcoulis, salt, salmiakklakris og bacon. Alle smakene er gode og harmonerer godt med hverandre, men trekkes litt ned av at det hele føles en anelse utvannet. Så la oss tilsette litt mer vann…: Munnfølelsen blir lettere, men smakene (særlig røyken) blir mer fremtredende. Nye preg av fennikel, pasjonsfrukt, varmrøkt makrell og salvie.

Konklusjon:
En i utgangspunktet herlig Caol Ila, som dessverre lider litt under lavt alkoholvolum. Heldigvis snakker vi 43 % og ikke 40 %, noe som utgjør en stor forskjell i whiskyer som denne. Resultatet er en god whisky jeg gjerne skulle hatt en helflaske av. Men ikke til enhver pris.

79/100

– Rasmus

Caol Ilas nettside

Gordon & MacPhails nettside