Asoka Beraroma Whisky

Noen ganger kan man lure på hvorfor det er så mange regler for whisky. Hvorfor trenger man egentlig å insistere på at den skal ligge en viss tid på eikefat? Hvorfor kan man ikke putte eikestaver i fatet? Hvorfor må det egentlig holde mer enn 40 % alkohol? Hvorfor kan man ikke oppgi alderen på all whiskyen som inngår i tapningen, bare den yngste? Noen regler, som det med eikestaver og aldersbetegnelse er relativt dumme. Andre er der for å sørge for at minst mulig piss (som Asoka Beraroma Whisky) kan kalles ‘whisky’. For helt alvorlig: Dette har like mye til felles med whisky som knekkebrød har med Beethovens 9. symfoni.

En åpenbar ulempe her er at jeg ikke snakker indonesisk, noe som gjør research ganske fåfengt. På den positive siden gir det meg mulighet til å dikte opp min egen forklaring på hva dette er… Neida, jeg skal spare deg for det. En ting er imidlertid klart som dagen: Dette er ikke whisky. Ikke smaker det whisky, ikke lukter det whisky, og på 19,7 % alkohol høres dette mer som en slags portvin fra et alternativt univers enn noe som har med eikefatlagret kornsprit å gjøre.

En stor takk til kona, som var så hyggelig å plukke opp denne flasken til meg på Bali.

Lukt:
Æsj. Bare æsj. Hvis du blander velling, vassen corn flakes, mugne plommer, gammel ullgenser og ekstremt søt hvitvin begynner du å nærme deg. Selv på snaut 20 % abv bør man kunne forvente noe som ligner litt på whisky, så lenge det faktisk står “whisky” på flasken. Men nei. Play-Doh, (ubrukt) kondom, solbærtoddy og løvetann. Bør man putte vann i noe som allerede er utvannet til halvparten? Selvsagt bør man det, i forskningens navn, men lukten blir verken bedre eller mer spennende. Utvannet eplecidereddik, gjøksyre og dårlig ingefærøl.

Smak:
Har du noensinne funnet en flaske, med en ørliten skvett igjen i, bakerst i et barskap? Latt nysgjerrigheten ta overhånd og smakt på innholdet? Asoka smake akkurat sånn – som en oksidert vodka eller Slivo, som en gang holdt rundt 40 % alkohol, men som nå begynner å nærme seg hetvinsstatus. I en blindtest er det under 0 % sjanse for at jeg ville gjettet at dette var en whisky. Punktum. Eplesaft, aceton, Mentos (mint), lime, bark, papir og lanolin. Alt så grundig utvannet at smaken føles litt som å blande vann og lettmelk 50/50. Med vann smaker det først og fremst, øh, vann. Litt ingefær og litt bitterhet kommer til av nye ting. That’s it.

Konklusjon:
Dette er for whisky det alkoholfritt øl er for pils. Man skulle kanskje trodd at det var lettøl, men nei, dette er Clausthaler, Munkholm, alkoholfri Löwenbrau. Irriterende tynt og utvannet. Nedstrippet for alt som gjør det man har i glasset godt og spennende. Totalt verdiløst og unødvendig. Men: Mangelen på smaksfylde gjør at det ikke smaker like bedritent som en annen whisky fra Bali. Førsteinntrykket fra lukten har dog ikke gitt seg: Æsj.

12/100

– Rasmus