Brora Lombard 1982 – 1997
Uansett hvor godt Brora kan være er det viktig å ikke la seg blende av navnet. Heldigvis er ikke dette en av de dårlige, men den er en liten påminnelse om å være forsiktig når man handler.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 50 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Highlands |
| Destilleri | Brora |
| Utgiver | Lombard's |
Noen whiskyer er mer legendariske enn andre, enten de er fra et spesielt destilleri, av en bestemt årgang eller er god whisky som rett og slett bare har tilbragte nok tid på riktig fat. Brora er et navn som går igjen når man snakker om denne typen whisky, men som jeg har vært inne på flere ganger før er det ingen automatikk i at riktig destilleri betyr at whiskyen fortjener å sees på som legendarisk. Ihvertfall i tilfeller som Brora, der det til tross for høye priser fortsatt er fullt mulig å få smakt gode tapninger. Whisky fra destillerier som er tilnærmet helt forsvunnet, som Stromness og Malt Mill er selvsagt legendariske uansett hvordan de smaker.
La meg si det med en gang; selv om dette absolutt er en god whisky og den gir et klart innblikk i hvordan en god whisky fra dette destilleriet kan være, er denne ca 15 år gamle tapningen fra Lombard mindre spennende enn de virkelig gode Broraene der ute. Det at den er destillert på 80-tallet er sannsynligvis en del av problemet. Jobben som er lagt ned i å bygge de offisielle uttrykkene man gjerne sammenligner med er en annen del.
Jeg mener ikke å prøve å skremme noen bort fra å kjøpe Brora, men en liten advarsel om å være forsiktig med å bruke for mye penger på en flaske, kun fordi destilleriet er kjent, er på sin plass. En stor takk til Martin som har donnert en solid dram av denne til anmeldelsen.
Presentasjon:
Plusspoeng for 50 % alkohol, som tyder på at den er, om ikke cask strength, så ihvertfall ikke så veldig vannet ut.
Lukt:
Umiddelbart Brora’esque, uten at den nødvendigvis viser Brora fra sin beste side. Selvsagt skal det lukte litt bondegård av Brora, og for meg som for mange andre er denne kombinasjonen av høy og animalske dufter noe av det som gjør dette destilleriet spesielt. Lukten av svett hest kan jeg imidlertid ikke huske å ha opplevd i en whisky før, og den er ikke blant de beste. Bivoks, torvrøyk, myr, melne røde epler, smørkaramell, kumquat og… grønn asparges? I tillegg er det noe lett kompostatig som det er litt vanskelig å bli fan av. Med vann blir whiskyen mye mer krydret, og får lette innslag av kakaopulver, noen ganske fyldige eiketanniner, marg og en anelse limoncello.
Smak:
Smaken treffer heldigvis langt bedre enn lukten. En fin balanse mellom bitter syrlighet og punchy jordaktige noter. Masse appelsinskall, nyper, chilipulver, sukat, vanilje, syriner, røyken fra et vått bål, syrlige grønne druer, Earl Grey, grønne stikkelsbær, svovel (én fyrstikk) og litt pipetobakk. Joda, det duger dette her. Sødmen er godt integrert, men vanskelig å plassere smaksmessige – det er nesten så det er en anelse melis eller vanlig raffinert sukker her. Med vann beveger whiskyen seg i en litt søtere retning, samtidig som den blir mer voksaktig. Det er fortsatt en litt skitten jordsmak og svak røyk her, men whiskyen minner nå mer om en litt krass Clynelish enn en klassisk Brora, noe som kanskje ikke er så rart med tanke på årgangen.
Konklusjon:
En Brora som viser glimt av fordums storhet. Som alltid er det noe litt befriende med disse litt skitne drammene. Når det er sagt mangler det en del på kompleksiteten, og dette er et godt stykke unna Brora fra 70-tallet. Den relativt unge alderen gjør det likevel til en av de bedre 80-talls tapningene jeg har drukket fra dette destilleriet, da den har litt mer temperament enn mange andre. Alt i alt en svært god whisky, men i Brora-målestokk er det langt til toppen.
83/100
– Rasmus