Mortlach Cadenhead 21 YO, 1994-2015 «Small Batch»

Jeg synes whiskyen denne anmeldelsen handler om er god. Dessverre (eller egentlig heldigvis for min del) falt den ikke i like god jord hos han som kjøpte den, noe som resulterte i at jeg ble overrakt en snaut halvfull flaske finfin whisky, med de alltid kjærkomne ordene «Denne liker du bedre enn jeg, vil du ha resten?» Jeg ønsker på ingen måte å minimalisere gesten, som alle andre blir jeg ekstremt positivt overrasket, og som nordmann nesten litt pinlig berørt, over å motta en god slant 21 år gammel whisky fra et av mine absolutte favorittdestillerier, og det uten at det er bursdagen min en gang.

Samtidig må jeg innrømme at det er en grunn til at jeg deler denne historien, i tillegg til å sende ut en takk: I den whiskydrikkende delen av min omgangskrets er faktisk ikke denne typen oppførsel helt uvanlig. Folk har forskjellig smak, og hvis man kjøper ny og uprøvd whisky relativt regelmessig vil det forekomme at man kjøper noe man ikke liker. I stedet for å nøde i seg resten av flasken – hva med å gi den bort til noen som setter større pris på den? Jeg er sikkert ikke den eneste som kjenner meg igjen i Frode Øverlis tegneseriestripe der  Pondus “adopterer” en flaske whisky fra en han mener ikke setter nok pris på hva han har. Hva med å snu litt på denne, og gi bort resten av en flaske du mener kunne fått et bedre liv hos noen andre?

Dette er én av kun 252 flasker fra bourbon hogshead(s). Destillert i 1994 og tappet på flaske i 2015.

En ekstra stor takk går ut til Anders for denne generøse kontribusjonen!

Presentasjon:
Naturlig lys gullfarge, 53,2 % og tett nok tåke ved temperaturforandringer og tilsatt vann til at den kunne gått i ett med omgivelsene på Holmenkollsøndagen.

Lukt:
Frukt og svovel er stikkordene her. I den rekkefølgen. Store mengder banan, kanskje spesielt syntetisk banan, men også selve frukten, ananas, honningmelon og nektarin. Svovelen gjør seg først og fremst til kjenne gjennom nytente fyrstikker og litt gummi, og er med på å gi lutken en litt ekstrem karakter. Videre er det noen grønne dufter i retning av granskudd, humle (mosaic) og litt tørr hvitvin. Helt bakerst gjemmer det seg litt kamfer og en svak anelse røyk (kan det har vært en røyktung whisky i et av fatene før?). Etter en god teskje vann kommer det frem en ganske så fornøyelig maltnote, krutt, nye gummistøvler, sitronsaft og en litt uplasserbar nøttemix.

Smak:
Smaken er klassisk Mortlach, dvs. klassisk Mortlach hvis du tar bort den klassiske sherrysmaken man gjerne forbinder med destilleriet (dette er jo tross alt whisky fra bourbon hogsheads). Fyrstikker, oksebuljong, skinke, røsslyng, bitre grønne planter (thuja og bladpersille). Bourbonfatene har også satt sitt preg her, med en god del naturlig vanilje, kamfer og en anelse tropisk frukt. Munnfølelsen er tørr, men det kler whiskyen bra, da sødmen og kraften veier fint opp. Vann har en meget positiv effekt på smaken. Alt flyter sammen, kantene slipes bort, og vi sitter igjen med en flott sammensatt, mildt vaniljedrevet whisky med masse sjarm. Det kommer kanskje ikke til så mye nytt, men det som allerede er der blir mye bedre.

Konklusjon:
Selvfølgelig har jeg drukket bedre Mortlach før, men denne lever utvilsomt opp til den høye standarden jeg forventer fra dette destilleriet. Den trenger vann, den trenger tid, og den trenger en gane som ikke er redd for de tidvis ekstreme smakene som kommer på besøk. Flasken er snart tom nå, og den vil bli savnet.

82/100

– Rasmus

Cadenheads nettside