Rosebank Flora & Fauna 12 YO

Vi har vært innom temaet flere ganger før, disse destilleriene som brutalt ble revet bort fra en verden som ikke syntes whisky var noe å trakte etter. Når man ser hvor mange nye whiskydestillerier som dukker opp i våre dager og har litt grunnleggende kunnskap om markedsmekanismer, er det grunn til å tro at vi kommer til å miste flere destillerier. La oss i det minste håpe at det neste som en gang måtte ryke er et dårligere destilleri enn Brora, Port Ellen, Dallas Dhu eller nettopp Rosebank.

I stedet for å grave oss ned i uklare definisjoner av når et destilleri faktisk kan sies å ha blitt opprettet nøyer jeg meg denne gangen med å nevne at det har vært produsert maltwhisky i traktene rundt Falkirk, og med det i Rosebanks nabolag, siden i hvert fall 1798. Rosebanks fasiliteter lå i sin tid på begge sider av Forth & Clyde-kanalen, så malt ble fraktet fra den ene bredden til den andre ved hjelp av en svingbro. I god Lowland-tradisjon er whiskyen trippeldestillert.

Denne 12-årigen kommer fra den såkalte “Flora & Fauna”-serien med offisielle United Distillers/Diageo-whiskyer, og bør være noe lettere å få tak i enn flesteparten av de andre tapningene fra dette destilleriet. Det ble rett og slett produsert relativt mange flasker av denne i sin tid. Rosebank la inn årene i 1993, og etterlot seg et gapende sår i det gastronomiske kartet til skotsk maltwhisky.

Presentasjon:
I likhet med de fleste andre utgivelsene i Flora & Fauna-serien må vi nøye oss med 43 % alkohol og tilhørende kjølefiltrering. Den lyse ravfargen er imidlertid relativt naturlig. Whiskyen fremstår lett og, i mangel av bedre ord, tynn i glasset, noe som er helt naturlig med tanke på at den er trippeldestillert og forholdsvis ung.

Lukt:
Duften svever rolig ut av glasset, mild og forfriskende som en sommerbris på en varm dag i juli. På kalenderen står det august og ute faller regnet, men solskinnet i glasset får den fortsatt varme sensommeren til å føles som en sørlandsdag i fellesferien. Syrlige noter av ferskpresset eplejuice og hint av sitron gir førsteinntrykket en friskt helhet. Gråpærer, ferskt høy, en nyåpnet pakke kornblanding, Kongen av Danmark-drops og et lite blaff av kokte mandler. Det beste med lukten er imidlertid de herlige florale pregene. Man skulle kanskje forventet at en whisky med dette navnet luktet roser, men her går det heller i retning av syriner, jasmin, kornblomst og gullregn. Vann gjør egentlig ikke denne whiskyen noen store tjenester på lukten. Den blir hakke syrligere og det slipper til litt mildt krydder fra treverket, samt en anelse lakris.

Smak:
Ikke uventet er også smaken styrt av blomster og fersk frukt. Eplene og pærene fra lukten er der umiddelbart, men får også følge av litt fersk aprikos og et hint stikkelsbær. Honning, vanilje og shortbread fungerer som basiselementer, og gir whiskyen sødme og noe fylde. Munnfølelsen er lett og frisk, men med velintegrerte smaker og brukbar fylde føles ikke whiskyen alt for tynn. Det er dog fristende å tro at 3-4 % alkohol til ville gjort smaken enda mer fullendt. Så var det alle blomstene da. Det trengs rett og slett en botaniker for å kjenne igjen alle, men appelsinblomst, syriner og en eller annen form for orkidé melder i hvert fall sin ankomst. Som så ofte skjer etter et par dråper vann får whiskyen litt mer fylde, samtidig som smaken blir hakket mildere. Nye hint av sokkerrør, lakrisbåter og appelsinskall. Dessverre ofrer man en del av bredden i samme slengen.

Konklusjon:
Denne Rosebanken er et godt eksempel på det gode gamle ordtaket “less is more”. Smaken er mild, sommerlig, varm, frisk og fruktig. Den lider litt under lavt alkoholvolum, noe som i dette tilfellet gjør at den ikke tåler vann spesielt godt. Det kan jeg leve med, all den tid dette er en ekstremt velsmakende whisky med enda bedre lukt. Den nærmeste parallelen i dagens marked, hvis man ikke har lyst til å bla opp det man må ut med for en flaske god Rosebank, blir noen av whiskeyene til irske Bushmills. Det blir like vel ikke helt det samme, og det spørs om vi noen gang får oppleve et nytt destilleri som mestrer denne stilarten på den samme måten som det har blitt gjort med mange av Rosebanks tapninger.

87/100

– Rasmus