The Hakushu 12 YO

Da 2. verdenskrig var over, og japanere begynte å etterspørre whisky igjen, gikk optimismen hos den veletablerte Suntory-gruppen i taket. Deres eneste destilleri på denne tiden – Yamazaki, var dessverre ikke stort nok til å møte etterspørselen, så noe måtte gjøres. Suntory trengte et nytt flaggskip, og planene ble lagt for Hakushu – et destilleri som skulle bli Japans, ja til og med verdens, største. Dessverre ligger ikke alltid forholdene til rette for å realisere ambisjoner: Prosjektet ble i tur og orden hindret av dårlig planlegging, økonomiske utfordringer og juridiske problemer, så resultatet ble at et mindre destilleri enn planlagt først stod ferdig i 1973. Destilleriet, som forøvrig ligger i de dype skogene ved foten av Kai-Komagatake-fjellene på Honshu, Japans største øy, har siden den tid først og fremst produsert maltwhisky til blend whiskyen Hibiki og andre mindre internasjonalt kjente blends for det japanske markedet.

I tråd med den økende interessen for japansk whisky i Europa og USA fikk populære Yamazaki etter hvert følge av Hakushu; i form av denne 12-åringen, en 10-åring, en 18-åring og en 25-åring. Det har også vært noen få limited editions for spesielt interesserte, blant annet en heavily peated variant. Spørsmålet nå er hvor lenge det vil være mulig å få tak i Hakushu med aldersbetegnelse. De fleste japanske produsenter har gått over til å kun eksportere NAS-whiskyer, og slippet av Hakushu “Distiller’s Reserve” i 2014 var grunn til bekymring. På den annen side virker Suntory bedre rustet til å møte den økte etterspørselen enn konkurrenten Nikka, så vi får håpe det fortsatt vil være mulig å kjøpe Hakushu og Yamazaki med aldersbetegnelse også i fremtiden (selv om faren for stadig økning i pris er stor).

Presentasjon:
Alt i alt en ålreit presentasjon: den grønne flasken skjuler en naturlig gyllen whisky, 43 % alkohol, og ok cling. Pussig nok blir whiskyen litt tåkete når man tilsetter vann, noe som kan tyde på begrenset kjølefiltrering til tross for det lave alkoholvolumet.

Lukt:
Det første som slår en på lukten er hvor frisk denne whiskyen er, mer i retning av gressaktige skotske lowlanders og irsk whiskey enn typisk japansk: ferskt gress, salvie, estragon, lakrisrot. Det lette og friske er like vel ikke alt, det kraftige fatpreget som ofte finnes i japanske whiskyer er i høyeste grad her også, i form av vanilje, kastanjer og bitre men vitale tanniner. I tråd med den nærmest irske lukten dukker det også opp litt grøtaktig malt, som videre blir utfordret av et spennende røykpreg (mer i retning av Ardmore eller Benriach enn Islay), syrlig eplejuice og litt hvitvinseddik. En skvett vann gjør de grønne urtepregene enda mer bærende, og henter frem nye preg av rabarbra, grapefrukt og syntetisk vannmelon.

Smak:
Smaken begynner nesten i overkant syrlig, med sitronmelisse, malurt, hvitvinseddik, umodne pærer og skallet av grønne epler. Hakushu 12 er rett og slett utfordrende i starten, og føles vel så mye som å drikke en heftig gin & tonic som en whisky. Heldigvis belønner den tålmodighet, i hvert fall til en viss grad: etter hvert slipper røyken til, sammen med en uvant vaniljenote, malt, Schweppes Tonic Water, risvin, grapefrukt og grønn pepper. Ettersmaken er både tørr og syrlig, men friskheten er det ingen ting å utsette på. Litt vann gjør denne whiskyen meget forfriskende. Eiken, røyken, vaniljen, fruktene og urtene smelter godt sammen. Whiskyen får også mer sødme, noe som balanserer syrligheten på en god måte. Samtidig tilfører ikke vann noen nye smaker av betydning.

Konklusjon:
En frisk, spennende og særpreget whisky, som samtidig ikke er flasken jeg intuitivt griper etter hvis jeg har lyst på maltwhisky. Med et par isbiter og en god skvett vann eller soda kommer The Hakushu mer til sin rett – noe som kanskje ikke er så rart med tanke på at dette er en svært vanlige måte å servere japansk whisky på. Selv om denne whiskyen gjør seg bra blandet på en varm sommerdag kommer den ikke helt i mål som en stand alone maltwhisky, til det blir den litt for syrlig og intens til å treffe min nerve. Samtidig er det ikke egentlig noen mangel på kvalitet her heller. Try before you buy altså, men hvis du har en flaske stående og som meg synes den blir litt for ekstrem – prøv deg frem med blandevann til sommeren, og du vil få en god opplevelse.

70/100

– Rasmus