Talisker Distillers Edition 2009

Det er en stund siden vi anmeldte en whisky fra det beste (og eneste) destilleriet på Isle of Skye. Forrige gang var det den glimrende Talisker 10yrs – standardwhiskyen til destilleriet vi vurderte. I likhet med de andre whiskyene i Distillers Edition-serien har denne fått en finish på spesielt utvalgte fat, etter den vanlige lagringen på amerikanske bourbonfat. Jeg har tidligere vært innom en utgave av Caol Ila Distillers Edition som ikke overbeviste 100 %. Forventningene denne gangen er likevel høye, siden jeg har hatt veldig positiv erfaring med andre utgaver av Talisker Destillers Edition.

For Destillers Edition whiskyene til Talisker har man valgt å gjøre finishen på fat som har inneholdt Amoroso-sherry. Amoroso er en mørk og søt variant av Oloroso, så vi kan forvente en søt og fruktig vri på den klassiske røykfylte atlanterhavssmaken til Talisker.

Utseende:
Rødbrun, og naturlig nok mørkere enn hva man er vant til fra Talisker. Bra cling for alderen.

Lukt:
Frisk og fruktig lukt fra starten. Ananas, mango, kanel, lavendel, kokos, appelsin og litt kirsebær. Samtidig er det et litt røffere bakteppe her, der man for alvor merker hvilket destilleri denne whiskyen kommer fra: røyk, hamp, sitron, saltvann og sort pepper. Ting ligger altså i to lag i starten, noe som gjør meg litt skeptisk til harmoni og balanse mellom klassisk Talisker og finishen. Som ventet blir whiskyen mer balansert med et par dråper vann, og røyken slipper nå frem gjennom fruktene. Den har også blitt noe syrligere (sitron), noe på bekostning av sødmen. Toast, jordbærsyltetøy, noe cayennepepper, nøtter og lys karamell.

Smak:
Røyken er prominent i starten, sammen med salt, før det hele sklir over i søtere og fruktigere noter. Det er et tjæreaktig preg underveis, og munnfølelsen er god og oljete. Det kommer en del pasjonsfrukt i overgangen sammen med litt bivoks. Sitron, litt syltet ingefær, lakris, cognac, kirsebær og svak malt. Med vann blir Talisker Distillers Edition mer krydret – valumefrø, blomkarse, koriander og noe vanilje i tillegg til at basisen holder seg. Røyken blir også litt tydeligere, og det kommer frem noe vannmelon og litt jordbær.

Konklusjon:
Whiskyen finner sitt zen med noe få dråper vann, både smaksmessig og balansemessig. En engasjerende og god whisky jeg absolutt kan anbefale. Denne whiskyen er helt på nivå med 10-åringen (muligens et lite hakk bedre). Til sammenligning tilfører den noe, fjerner litt, men først og fremst står den på egne ben. Den er imidlertid ikke helt på nivå med den fantastiske 1996-årgangen – kommer du over den er det bare å handle.

85/100

– Rasmus

Taliskers nettside