Saint Magdalene Rare Malts 1979 19 YO

Når man vet at man sitter med en whisky som Saint Magdalene Rare Malts 1979 er det vanskelig å ikke ha høye forventninger. Rare Malts-serien er ikke legendarisk uten grunn. Det aller meste fra denne serien er bunnsolid, og det har entusiaster verden over fått øynene opp for. Noe som selvfølgelig gjør at prisene på auksjoner går til himmels. Jeg har vært så heldig å få tilsendt en sample av denne 19-åringen fra Saint Magdalene (Tusen takk Bjørn-Tore) og gleder meg virkelig til å smake på herligheten.

Whiskyen ble destillert i 1979 og tappet på flaske i 1998 på heftige 63,8%, noe som tilsier at fatene har vært av god kvalitet. Det er ikke oppgitt hvilken type fat som er brukt her, men det kan jeg alltids prøve å nose meg frem til uten at det nødvendigvis gir noen fasit. Gøy er det uansett. Nedlagt Lowland-distillery er alltid spennende, og Saint Magdalene er, sammen med Rosebank, kanskje det mest legendariske. Jeg gleder meg som en 5-åring på julaften, så la oss bare hoppe i det.

Lukt

Nydelige noter som i første omgang gir et klart signal om trippel destillering. Du vet, den nesen man ofte får på irsk whiskey? Shortbread, smørkjeks og krydder. Men her akkompagnert med en god del lakris og en dose torv. Det er også en mye tørkede urter på nesen her som bidrar med litt bitterhet. Dette blandes så inn med en herlig søt og floral duft. Og vi snakker sødme fra appelsinskall, nesten sukat faktisk. En nydelig og kompleks nese som bare gir og gir. Jeg finner også noter av nyslått gress. Etter en tid i glasset glimter Saint Magdalene til med masse sødme av bringebær og malt. 

Med fire dråper vann kommer først og fremst urtene og gresset veldig tydelig frem på nesen. Saint Magdalene Rare Malts 1979 fremstår så rå og uparfymert, noe jeg digger. Ikke rå som i brutal, men rå som i ærlig. Den byr også på masse anis og rolig fruktsødme. Dette er en whisky man kan sitte og lukte på i lang, lang tid uten å gå lei.

Smak

Dette er godt. Skikkelig godt! Episk godt!! Klassisk silkemyk trippeldestillering med masse sødme fra tropisk frukt, noe som gjør at jeg tenker at det finnes en god del bourbonfat i miksen her. Saint Magdalene Rare Malts 1979 bærer sine 63,8% med andakt og blindt ville jeg lett ha gjettet lavere ABV på denne helgenen. Videre følger masse maltsødme, litt lakris og gress, røde bær og gelègodteri. Det er et stikk av alkohol her, så jeg skal prøve med litt vann. 

Smaken byr på mye mer sødme enn hva lukten tilsier, og det er nesten vanskelig å sette ord på opplevelsen. Denne er fantastisk god! Saint Magdalene Rare Malts 1979 har absolutt mye å by på med litt vann i glasset og lakris, malt og tropisk sødme viser seg ganske markant. Ettersmaken henger og henger i munnen med en svak anelse mango samt en fin tørrhet. Jeg kunne ønske slike whiskyer fremdeles ble produsert. Bilder fra whiskybase.com

Konklusjon

Saint Magdalene Rare Malts 1979 er en whisky som virkelig byr på seg selv. Her har Diageo hentet ut noen gode fat og satt sammen til et produkt som til de grader leverer. Tenk så gøy det må ha vært å være med på å produsere noe som dette her. Er dette flytende perfeksjon? Vel, nei, men det er faen ikke langt unna. I dag koster en flaske av Saint Magdalene Rare Malts 1979 godt over 20 tusen, men jeg er nesten villig til å si at det er det verdt. 

Når det kommer til fatbruk vil jeg nesten gjette på en hoveddel bourbonfat og noen refill sherryfat, men dette er bare gjetning. (Eller rett og slett bare en bunch med fat som er såpass godt brukt at de ikke bidrar så veldig kraftig, som gjerne pleier å være greia i Rare Malts-serien. Dette er også en profil som kler Saint Magdalene svært godt, siden det gode destillatet virkelig skinner igjennom da, noe f.eks. denne Magda’en fra SMWS er et godt eksempel på red. anm.)