6 glass med Little Brown Dog

Har du noen gang forsøkt å gjenfortelle en vits, for å innse på halvveien at du bare husker hvor morsom den var, ikke hva som var punchlinen? Det er slik jeg føler meg nå. Dr. Andrew Smith, som sammen med Chris Reid driver den uavhengige tapperen Little Brown Dog, viste seg å være en historieforteller av rang, og det kreves en langt bedre skribent enn jeg for å oppsummere hans både åpne og humoristiske skildringer av skotsk whiskyindustri. 

Dette er nok også litt av grunnen til at det har tatt litt tid å få skrevet ferdig denne oppsummeringen av et par hyggelige timer på Dr Jekyll’s pub i desember 2024. Ideelt sett vil jeg at alle skal forstå hvor gøy det var, men dette er nok et tilfelle av “du skulle ha vært der”. Så; la oss heller ta kortversjonen av hva som skjedde, og se litt på drammene som ble servert.

Den uavhengige tapperen “Little Brown Dog” har tatt navnet etter kallenavnet til Andrews hund; Banksy. Som vi hundeeiere vet trenger man noen ganger å snakke i kode. Der jeg kan finne på å si “skal dyret og jeg ta en runde?” istedenfor “skal jeg ta med Zelda ut for å tisse?”, har tydeligvis “Little Brown Dog” fungert greit for Andrew for å sikre at bikkja ikke blir spinnvill fordi man innser at man må gjøre ferdig selvangivelsen før man kan ta kveldsturen.

Kort fortalt endte Andrew opp som uavhengig tapper etter å ha fått tilgang til større kvanta med god whisky over tid – såpass store mengder og såpass god whisky at de fleste bare kan drømme om det. Ihvertfall som privatperson. Det ble etter hvert en greie å tappe en del av denne whiskyen på flaske, pryde flasken med stilisert bilder av den lille brune hunden Banksy, og vipps hadde whiskyverden en ny uavhengig tapper: Little Brown Dog.

Vi fikk servert seks drammer denne kvelden. Her følger en kjapp oppsummering av hver:

GlenWyvis 2019, 5YO, 56,5 %, Madeira Cask

Andrew var så heldig å få velge fat fritt fra et fullt lagerhus på det ferske GlenWyvis-destilleriet. Etter å ha krabbet over og under diverse fat av forskjellig slag, utstyrt med drill for å få tilgang til whiskyen og propper for å sørge for at ikke englene stjal for mye, landet han (fornuftig nok) på et madeirafat. Antall flasker: 299.

Lukten begynner med et hint av svovel, etterfulgt av masse røde bær (tranebær og kirsebær), fin maltsødme, sitronskall, pepper, svartkrutt og rosmarin. Smaken er på sin side ganske maltstyrt. Fin, fyldig og ganske så moden malt til å være en såpass ung whisky. Madeirapåvirkningen er markant, med sine innslag av hasselnøtt og røde bær. Mer mot jordbær nå, samt krutt (som på lukten), melis, sitron, lakris, eucalyptus og litt kvann. En fin, men kanskje en smule umoden whisky.

Polpris: 1.389,- (april 2025)

Glenburgie 2014, 10YO, 55,9 %, Armagnac Finish

Ni år på et refill bourbon hogshead, etterfulgt av en et års sluttlagring på armagnacfat. Jeg har en iboende skepsis på finishes av denne typen – særlig når det er snakk om en større batch, med mange fat. Den kan fort føles litt påtatt. Når det er en ung single cask som denne kan det fort handle mer om å finne nødvendig balanse. Antall flasker: 313

Lukten er frisk og hvitvinsaktig, med tydelig druepreg – både sultana og autumn crisp. Muskatt, fersken/nektarin, pomelo, sort pepper, vanilje, og noe mineralsk i retning av kalk. Smaken er på den friske siden. Spesielt er den friskere enn man forventer av et armagnacfat. Sitron, fransk eplecider, grønne pærer, hvit fersken, grønne druer, marsipan og vanilje. Frisk, søt og velbalansert whisky.

Polpris: 1.892,- (april 2025)

Glentauchers 2013, 11YO, 58,9 %, Pineau de Charentes Finish

Andrew hadde veldig klare synspunkter om denne. Etter hans mening, og basert på hans minner fra gamle gode Gordon & MacPhail-tapninger av Glentauchers, skal whisky derfra smake aprikossyltetøy. Uansett om man er enig i dette eller ikke, er det ingen tvil om at sluttlagringen på pineau de charantes delvis oppnår dette, og at det både smaker og luker veeeeldig godt. Antall flasker: 285

Lukten er massiv på steinfrukt. Vi snakker fersken, blå plomme, og absolutt aprikos. I tillegg får jeg en god del akasiehonning, kanel og kamfer. Over tid kommer det også til anis, marsipan, sukat og en passe fyldig maltnote. Smaken begynner fruktig og floral. Nok en gang med aprikos, men også markblomster, benedictinerlikør, mandarin, tapikoa, vanilje og et hint av banan. En nydelig whisky, som blomstrer med tid og vann. Kveldens høydepunkt fra Little Brown Dog!

Polpris: 1.857,- (april 2025)

Tamnavulin 2010, 14YO, 52,4 %, Ruby Port Pipe finish

En såkalt “small batch”-tapning, eller skal vi kalle den “single-and-a-half-cask”? Denne whiskyen stammer fra to first fill bourbonfat tappet på fat på samme dag, der man etter ca 14 års lagring oppdaget at det ene var lekk. For å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon ble de begge tappet over på et portvinsfat, der whiskyen lå i ytterligere 6 måneder. Antall flasker: 424

Lukten er lett og frisk, med søte druer, hint av svovel og kandiserte røde epler. Litt vanilje fra bourbonfatene finner vi også, og et lite dryss av nøtter. Smaken er MYE fyldigere, med en eksplosiv munnfølelse. Masse frukt: røde epler, appelsinmarmelade, kirsch og solbærgodteri (sort Bassett’s Winegums). Alt i alt en whisky der lukten er en anelse lukket, men smaken er superb!

Polpris: Utsolgt (april 2025)

Royal Brackla 2011, 13YO, 57,4 %, Sherry Hogshead

Ting begynte å gå fort for seg på smakingen nå. Med respekt til alle Leeds-fans der ute: Kunne ikke kampen deres begynt en halvtime senere, sånn at de to siste drammene ikke måtte rushes? Eller kanskje det er kveldens whiskyvert som har tatt seg for god tid? Uansett snakker whiskyen for seg selv, for dette er nok en kvalitetsdram. Antall flasker: 253

Lukten er herlig, fyldig, sherry. Masse solbær, blå plomme, mentol, ginseng, paranøtter, sandeltre, røsslyng og villblomsthonning. En deilig lukt, som bør treffe mange sherryentusiaster der ute. Smaken er nydelig, avbalansert og ganske krydret sherry. Solbær, jordbær, valnøtter, amaretto, melis og kandisert appelsin. Fyldig og oljete munnfølelse som glir over i en fin og tørr ettersmak. Ingen sherrybombe, men absolutt sherrystyrt.

Polpris: 1.821,- (april 2025)

Caol Ila 2014, 10YO, 56,3 %, Refill Oloroso Hogshead

10 år gammel Caol Ila, fullagret på et refill oloroso hogshead i europeisk eik. Caol Ila tåler, som kjent, de fleste typer lagring, men akkurat dette er en veldig fristende kombo. Antall flasker: 56,3 %

Ung, vital og røyktfylt lukt, som likevel er stappfull av gode sherrypreg. Ikke ulikt gode Gordon & MacPhail-tapninger av denne typen. Røde bær, bacon, salvie, sjøsprøyt og et hint av kald peis. Smaken er også stappfull av vital ung røyk og røde bær. Samtidig er det noe som snerper litt her, som både kan tilskrives ung alder og litt for aggressive fat. Et bittert preg av tuja eller lignende buskvekster. Eiketanniner, sot, våt torv og litt valnøtter. God på lukten, litt mer begrenset på smak, men fortsatt en fin ung Caol Ila.

Polpris: 1.986,- (april 2025)

Avslutningsvis

En veldig hyggelig smaking med Little Brown Dog, som dessverre ble både litt rushet og fikk slutten litt ødelagt av plutselig innrykk av fotballfolk som skulle se kamp. Hadde jeg vært Leeds-supporter hadde denne smakingen vært et nærmest perfekt vorspiel. Det er jeg ikke, og såvidt jeg kunne se var det ingen andre fra smakingen som ble sittende heller.

Jeg er glad jeg fikk med meg dette, for både whiskyen og kveldens vert var meget bra. Samtidig håper jeg på å slippe avbrytelser av denne typen på fremtidige smakinger, uansett om det er Leeds-kamp, strømbrudd eller lokalet brenner. Vel blåst Dr. Andrew Smith og vel blåst Little Brown Dog!