Glendronach 15 YO fra 90-tallet

Jeg har alltid vært svak for Glendronach. Nydelige sherrybomber med masse destillerikarakter og fatpreg. Tidligere var jo disse tilgjengelige på omtrent alle pol og man fikk 18-åringen for en skarve tusenlapp. Den tiden er dessverre forbi, men vi kan allikevel nyte noen gamle tapninger så lenge flaska ikke er tom. Akkurat i dag ble jeg inspirert til å finne fram en variant av Glendronach 15 YO fra 90-tallet og gå litt i dybden på den. Dette er en gammel core range 15-åring som er tappet på 40%. Var alt bedre før? Vi får se!

Lukt

Å herre! Massivt med tørr oloroso-sherry på nesen her. Mørke bær, mørk sjokolade og en herlig brent note som sannsynligvis kommer av direct fired stills. Bjørnebærsaus, malt, fudge og råsukker. Lilla plomme. Glendronach 15 YO fra 90-tallet gir fra seg et langt heftigere punch enn hva en skulle forvente av en tapning på 40%. Jeg tenker at et par dråper vann er lov, selv om det allerede er nok oppi her. Det kan jo hende det skjer noe allikevel. Joda, sødmen kommer noe bedre fram og erstatter eikenotene til en viss grad. Sødme fra mørke bær. Ellers dukker det også opp noter av kaffe og fersk tobakk.

Smak

Sherrybonanza! Tørt, fruktig og et fint innslag av bitterhet fra eik. Det er tydelig at de gamle sherryfatene var noe helt annet enn dagens. Selve munnfølelsen er litt vannete, men det kan kanskje komme av at det rett og slett er mye vann oppi her. Men allikevel sitter smaken til Glendronach 15 YO fra 90-tallet en evighet i munnen. Jeg får mørk sjokolade, kaffe, brent sukker og en flott bitterhet. Det er også en antydning til røyk på ettersmaken. 

Med vann åpner denne seg litt og whiskyen fremstår litt søtere, og ikke fullt så tørr som tidligere. Dette er faktisk skikkelig godt. Man merker de forskjellige lagene utvikle seg, forsvinne og gli over i neste på en herlig måte. Men hele veien ligger det igjen en litt brent note som balanserer det hele. Herlig whisky!

Konklusjon

Var alt bedre før? Nei, men akkurat Glendronach 15 var nok det. Jeg har en nyere utgave i skapet og, men jeg må si at jeg liker denne bedre. Det er mer kompleksitet her og et mer old school preg fra både destillatet og fatene. Dessverre er ikke denne å oppdrive lenger, og om du skulle komme over en flaske på auksjon er det bare å holde seg langt unna. Jeg skal ha en til.