Ardbeg Smoketrails Manzanilla Edition

Ardbeg er et destilleri som ligger mitt hjerte nært. Den første single malt whiskyen jeg kjøpte noensinne var en Ardbeg 10, og den ble for det meste nytt i en tumbler med masse is. Lite visste jeg da, men et sted begynner reisen, og jeg tror de færreste starter med Brora i et 1920-glass. Uansett, siden den tid har alltid de grønne flaskene med svart etikett fått min oppmerksomhet og Ardbeg er vel det destilleriet jeg har flest forskjellige flasker fra. Dessverre har kvaliteten de senere årene blitt dårligere, samt en aggressiv markedsføringsavdeling som slipper ut den ene tapningen etter den andre med til tider harry navn og gjerne noen funky fat i miksen.

Og akkurat denne er vel intet unntak? Ardbeg Smoketrails. Vi merker jo alle ordspillet med chemtrails her, men ligger det noe mer bak? Er tapningen en konspirasjon? Er den giftig? Et forsøk på å gjøre folk syke? Finnes den i det hele tatt? Det siste har jeg svaret på, resten får vi ta som det kommer. Denne tapningen av Ardbeg Smoketrails er iblandet Manzanillafat, og tappet på de vanlige 46%. Så får vi se hva denne konspirasjonsteoriske saken har å by på.  

Lukt

Det hele starter med et punch av syrlige, gule frukter og tørr røyk. Når man ved neste sniff går litt roligere frem dukker det opp fine noter av aske, trelim og nøtter. Etter å ha latt whiskyen stå i glasset og roe seg litt fremstår den noe roligere og forsiktige noter av grapefrukt, salt, lær og fersk tobakk dukker opp. 

Jeg tilsetter noen små dråper vann og Smoketrails har nå blitt mye snillere. Mye mer søte frukter, men mindre røyk og aske. Whiskyen viser også frem litt av opphavet sitt med en god dose malt på nesen. Søt gjærbakst, kanel og tørt krydder dukker også opp. 

Smak

Klassisk Ardbeg-røyk. Litt sur røyk på en måte, men også med et fint tørt innslag av aske. Whiskyen byr videre på masse sitrusfrukt, noe jeg pleier å finne i Ardbeg. Og noe som jeg liker godt. Dette er ikke en veldig kompleks whisky med masse smaker som gjemmer seg i bakgrunnen. Smoketrails er ganske plane (tok du den?), men det den gjør, det gjør den bra. Det er også en god del smak av saltvann og kaistolper her, akkurat sånn jeg vil ha en Ardbeg. 

En liten dasj kondens i glasset gjør at Smoketrails åpner seg fint og sitrusen fremstår mye søtere og røyken dempet. Saltet sitter fremdeles igjen og balanserer ut sødmen på en veldig fin måte. Ardbeg Smoketrails er faktisk en veldig fin whisky til sitt bruk. 

Konklusjon

Det er helt lov til å være skeptisk til Ardbeg Smoketrails. Både med tanke på hva de har gitt ut den siste tiden og med tanke på at denne er en Travellers Exclusive-utgave, noe som dessverre ikke er et kvalitetstegn lenger. Men jeg må faktisk si at denne er helt innafor. Kanskje det er det som er konspirasjonen her? At man tror det skal være dårlig, også er det ikke det? Anyways, for 900kr for en liter er dette helt fint.