Smögen Cask Owners Club 10 YO, Svenska Eldvatten

Smögen er en aldri så liten favoritt når det kommer til skandinavisk whisky. Portvin er også en favoritt. Så hvorfor funker ikke Smögen Cask Owners Club 10 helt for meg? Svaret er vel ganske enkelt at det finnes mange variabler i whisky. Du kan legge en batch whisky fra favorittdestilleriet ditt på det som fremstår som det lekreste sherryfatet som er å oppdrive. La whiskyen slumre i 35 år, og likevel ende opp med noe som bare såvidt kan tvinges ned halsen. Synd, men også noe som gjør de virkelig vellykkede tapningene ekstra spesielle.

255 flasker hentet den uavhengige tapperen Svenska Eldvatten ut av en tawny port barrique, etter at den var brukt til sluttlagring i en uspesifisert periode. 54,1 % alkohol, fin rødfarge. Smögen Cask Owners Club 10 er destillert i 2012, tappet i 2023.

Lukt

Portvin, smørkaramell og en anelse svovel leder an i en egentlig ganske lovende lukt. I god Smögen-stil er det en knivskarp, nærmest japansk, fokus og perfeksjonisme over lukten. Grønt epleskall, ananas, stål, flint, rød rips, røde druer, engelsk ale, sitron, rosépepper og litt gummi. Portvinsfinishen i Smögen Cask Owners Club 10bringer både kompleksitet og frutighet, men også noen litt mindre staselige svovelnoter. Litt i retning av Mortlachs animalske buljonglukt, bare uten hele sjarmen fra Speyside-destilleriet. Vann henter frem litt lakris, vanilje, smult og litt furunål.

Smak

Det begynner med at portvinsfatet får boltre seg mer på smak enn på lukt, og den treffer også Smögens fine destillat på en god måte. Smaken er søt, uten å være for søt, og den er fruktig uten å bare være fruktig. Litt røde bær og marsipan først. Så: hvit pepper, rødvinseddik, tyttebær, kandisert sitron, furunål, aske, kirsebærstein og ganske mye eik. Utviklingen er med andre ord litt bitter, men noen ganske insisterende tanniner. Jeg tar meg i å savne sødmen fra starten.

Noen dråper vann er heldigvis med på å dempe bitterheten og tanninene litt, men Smögen Cask Owners Club 10 kommer ikke helt i mål for det. Når det i tillegg ikke kommer til så mye annet, er jeg dessverre ikke helt overbevist.

Konklusjon

Selv om den innehar mange av kvalitetene man forventer av en whisky fra Smögen, overbeviser ikke denne tapningen helt. Det blir rett og slett litt for mye eik og bitterhet – særlig utover i ettersmaken. Ikke vondt, men heller ikke noe jeg behøver å drikke igjen med det første.