Linkwood Goldfinch Bodega 16 YO

Linkwood på sherryfat står høyt i kurs hos meg, så det er umulig å ikke ha forventninger til Linkwood Goldfinch Bodega 16. 16 år en god alder hvis du vil ha en sherrydominert whisky uten alt for mye tanniner fra fatet. 15 år +/- er ofte nok til å roe ned det meste, til å la fatets tidligere innhold gjøre jobben, til å hente ut krydder fra treet og la spritstikket oksidere bort. Det er riktignok bare snakk om en sluttlagring på sherryfat, men first fill oloroso klinger alltid godt i mine ører.

Med åpenbare referanser til sherrybodegaene i Jerez de la Frontera, er det naturlig å forvente en heftig sherryprofil fra Linkwood Goldfinch Bodega 16. Når det er sagt har ingen av de to andre vi har anmeldt fra denne serien så langt vært det. Tydelig sherryprofil, absolutt, men mindre intense, og også mer balanserte enn din typiske Glendronach Single Cask.

Dette er en av 355 flasker, destillert i 2008 og tappet på 52 % (en abv som synes å være en gjenganger i denne serien). Whiskyen kan for øyeblikket kjøpes på polet for 1 795,- (januar 2025). Bilder gjengitt med tillatelse fra produsenten.

Lukt

To ting slår en umiddelbart når duften av Linkwood Goldfinch Bodega 16 treffer nesen: 1. Også denne gangen er sherryprofilen er en god del mildere enn man skulle forvente av en whisky med dette navnet. 2. Til tross for 16 år på fat og sherrytema er destilleriprofilen overraskende markant. Floralt, fruktig, med en dæsj av honning. Moden, nesten overmoden, gul frukt (epler, plommer, aprikos), karamell, nybakt treacle tart, blå druer, hasselnøtter, bakte pærer og et aldri så lite innslag av parfyme. Etter hvert: Milde innslag av toast og kanel. Vann gir fatene mer plass: Lønnesirup og wood spice. Det kommer til en god del tørket frukt også nå, primært rosiner.

Smak

Fløyelsmyk sherryfatlagret whisky møter vitalt alkoholkick. Vanilje, krokan, fruktkompott, massiv aprikos, hvit pepper, sitrusskall og masse nøtter. Joda, det smaker masse sherry av Linkwood Goldfinch Bodega 16, men vi er i den virkelig tørre enden av oloroso (altså mer mot å faktisk drikke oloroso enn det som ofte skjer når whisky har ligget på denne typen fat). Pærskall, hamp, solbær – til og med et hint av tobakk. Destilleriprofilen må vike litt for fatet på smaken, men det er fortsatt noe deilig Speyside-esque her. All denne frukten kan da ikke komme fra fatet? Fin og fyldig munnfølelse. Med vann: Ikke så mye nytt, bare bedre. Mer nøtter, litt sjokolade, og enda bedre integrasjon mellom sødme og bitterhet.

Konklusjon

Lukten var ikke helt som fordommene tilsa, smaken gikk ikke den veien lukten pekte, men sluttresultatet er like vel nydelig, balansert og akkurat passe komplekst. Linkwood Goldfinch Bodega 16 er rett og slett litt old school, uten å gå helt den veien heller. Røft, ærlig, usminket, og med masse flotte sherrynoter man heller forventer av fino eller amontillado enn oloroso. Når det er sagt har den masse balanserende sødme – det er bare ikke sødmen som dominerer.