Glen Grant-Glenlivet Cadenhead 31YO, «Cask Strength» 1984-2016

I god stil for single casks fra denne tapperen har Glen Grant-Glenlivet Cadenhead 31 det meste gående for seg. 46,1 % alkohol kan riktignok høres ut som svindel når det står “cask strength” på flasken, men 31 år kan jo som kjent være røft på alkoholvolumet. Kun 414 flasker fra en sherry butt tyder jo også på at ca halvparten av innholdet har fordampet gjennom årene.

Fargen på whiskyen er herlig tiltalende, med et rødlig skjær fra sherryfatet. Det som likevel kan være et aldri så lite rødt flagg er at whiskyen er destillert i 1984 – en tid da hele whiskybransjen gikk gjennom en alvorlig depresjon. Noen ganger går slike omstendigheter ut over kvaliteten. På den positive siden hadde Glen Grant god tilgang til gode fat, pga lavere etterspørsel, så det Glen Grant-Glenlivet Cadenhead 31 mangler på kvalitetskontroll kan veies opp av god sherryeik.

Lukt

Umiddelbar kjærlighet. Glen Grant-Glenlivet Cadenhead 31 har ligget på et av disse gammeldagse sherryfatene som er like stappet med tørket frukt og nøtter som av funk og jordkjeller. Rosiner, fiken, tørket papaya, valnøttlikør, umami, shitake, krydderkake og kvalitetsmjød. Utsøkt kompleksitet. Fantastisk balanse. Gul Chartreuse, safran, Pandalakris, mørk sjokolade (70 % cacao), dunnage warehouses, hermetisk pære og assorterte markblomster. Med vann går duftbildet i en litt fruktigere retning: Hint av sharonfrukt, physalis og sukat, samt litt tutti frutti og anis. Det kommer også til hint av sort pepper og spearmint.

Smak

Som en sammenblanding av høykvalitets sherrywhisky og et knippe kvalitetslikører. Vi er fortsatt på Chartreuse og Nocino som på smaken, men jeg plukker også opp hint av Benedictiner. Massiv sjokolade – både mørke plater og sjokolademousse, samt rosiner, svisker, røstede mandler, appelsinskall, knekk, manukahonning, hyllebær og hibiscus. Fantastisk! Glen Grant-Glenlivet Cadenhead 31 er mer mot bitter enn noen av de andre primærsmakene, men det er også en kledelig sødme, mild syrlighet og et hint av umami. Dampet artisjokk, kanel, muskat og litt rå lakris. Vann gjør først og fremst smaken litt mer krydret. Som på lukten kommer det til en del anis og sort pepper, samt spisskummen og litt pumpkin spice.

Konklusjon

Herlig kompleksitet og balanse, både på smak og lukt. Den førende bitterheten kan kanskje bli litt mye for noen, men i en tid med mange oversminkede whiskyer, med altfor mye sødme, er denne et fint minne om fortiden. En tid da mer naturlig preg stod i sentrum. En virkelig god dram dette her, særlig som et avbrekk fra søtere og mer direkte whiskyer.