Royal Lochnagar Hand Filled 2008, 14 YO

Noen destillerier tilbyr selvtapp av flasker når man kommer på besøk, noe Royal Lochnagar Hand Filled 2008 er et eksempel på. Før vi går løs på lukt og smak passer det å si litt om destilleriet, siden dette faktisk er den første anmeldelsen herfra på Skotsk Taake.

Royal Lochnagar ble grunnlagt i 1845 av John Begg og ligger like ved kongefamiliens slott Balmoral Castle i det skotske høylandet. Royal Lochnagar er et av få destillerier som får lov til å bruke “royal” i navnet sitt etter at de i 1848 serverte kongefamilien noen drammer, og det falt tydeligvis i smak. Kongefamilien valgte å bruke destilleriet som hoffleverandør og dermed gi destilleriet en “royal warrant”. Dette betyr blant annet at destilleriet kan bruke kongefamiliens våpenskjold på flaskene sine og også legge til “Royal” i navnet sitt. Royal Lochnagar har fått fornyet sitt “royal warrant” fem ganger og innehar det fremdeles. 

I dag eies Royal Lochnagar av Diageo og er det minste destilleriet i porteføljen med sin noe beskjedne årlige produksjon på “bare” 450.000 liter. Det aller meste av whiskyen som produseres av Royal Lochnagar går med til Johnnie Walker Black og Blue label, men de har også en standard 12 år gammel single malt samt Diageo Special Release-tapninger. Denne tapningen er håndfylt på destilleriet og ble lagt på fat i 2008, deretter tappet på 59,3% av selveste Cato i januar 2023. La oss se hva denne kongelige whiskyen kan tilby. Foto: Cato

Lukt

Ojojoj, denne sparker fra seg! Her skjer det mye på en gang. Massevis av røde frukter, plommer, svisker og mandelmasse. Royal Lochnagar Hand Filled 2008 lukter i hvert fall konge. Videre får jeg våt tobakk, blåmuggost og macadamianøtter. Jeg er litt undrende over hvilken fattype som er brukt her, men jeg får vibber av både oloroso- og portvinsfat. Vi får se om jeg blir klokere etter litt mer tid med whiskyen. På finishen kommer det også fram en morsom tone av sukkerspinn. Men denne whiskyen er sterk, så jeg tilsetter litt vann og ser hvor det bringer meg: Vannet gjør at whiskyen roer seg ganske kraftig. Det kommer mer sødme, og da av typen raffinert sukker. Noter av gjærbakst og bjørnebær kommer også frem nå. Denne kan du sitte og lukte på lenge, men ikke putt nesa for langt ned i glasset og for all del styr unna 1920-glass på denne her.

Smak

Også her er det masse røde frukter. Røde epler og kirsebær. Men alkoholen er også ganske fremtredende. Ingen tvil om at dette er en relativt alkoholsterk whisky, som kanskje skulle hatt et år eller to til på tønne for å finne en indre ro. Men misforstå meg rett, dette smaker absolutt godt. Tror bare at den har et større potensial om den fikk ligge litt til før tapning. Maltsødmen viser seg i større grad på smaken og den har en fin balanse med tanninene fra eiken. Jeg er fremdeles litt usikker på om vi har med et sherryfat eller portvinsfat å gjøre, men er litt fristet til å strekke meg mot portvin. Etter litt vann så blir den en del roligere. Sødmen kommer tydeligere frem, whiskyen virker mer balansert og smakene glir mer gradvis over i hverandre fremfor å kline til med alt på en gang. Alkoholsmaken roer seg kraftig og bringebædrops (type Brynhilds) slipper gjennom. Også bitterheten fra eiken forsvinner litt og glir mer over i en slags urtebitterhet.

Konklusjon

Jeg synes dette her er godt. Ikke uforglemmelig godt, men kunne gjerne hatt en flaske. Jeg har litt sansen for Royal Lochnagar, og denne skuffer ikke. Litt morsomt å ikke vite fattype, så får vi se om jeg treffer med min gjetning her. Uansett, god whisky!