Fettercairn Warehouse 14 Batch 1

Så var vi kommet hit da: Ung, offisielt tappet whisky fra et destilleri jeg aktivt misliker så å si alt jeg har smakt fra, i form av Fettercairn Warehouse 14. Høylandsdestilleriet har kun vært anmeldt én gang før her på siden før, og da var det overraskende nok en riktig så god Fettercairn det var snakk om. Så de finnes altså. De er bare ganske sjeldne…

Noen liker koriander, noen liker østers, noen liker tofu, noen liker rakørret (for min del er svarene ja, ja, nei og ja, tilfelle noen lurte). Og ja, dette er en oppbygging til å si at smaken er som baken, og at jeg har alvorlige problemer med destillatet til Fettercairn. Som tobarnsfar har jeg smakt babygulp nok ganger til at det sitter i referansebanken. Og selv om jeg har blitt lurt av godt fatlagret Fettercairn en gang eller tre før, er det dette destilleriet jeg har høyest suksessrate på i blindsmakinger. Alle traumene fra uforsiktig åpning av munnen i nærheten av en baby, gjerne etter en god porsjon Nan, kommer veltende, og jeg får et akutt behov for å skylle munnen med noe annet. Ok, la oss komme oss i gang med lukt, smak og muligens en god slurk munnskyllevann etterpå. Foto: Cato

Lukt

Hvis jeg stikker nesen forsiktig ned i glasset. Roer pusten. Og lukter saaaakte og rolig på Fettercarin Warehouse 14… Da lukter det godt. Søtt, lett medisinalt og med en touch av vanilje. Hvis jeg trekker pusten litt dypere… ja, da lukter det Fettercairn. Denne umiskjennelige blandingen av malt, emmen sødme og babygulp. Nanbasert babygulp hvis vi skal være pinlig nøyaktige. Soggy havregrøt, litt plomme, physalis, drueskall, dårlig pils (jeg velger å skåne eventuelle følelser rundt lokale stoltheter der ute. Ingen nevnt, ingen glemt), fyrstekake og jaggu kommer det ikke et lite stikk av fusel på slutten… Det blir bedre med vann. Litt bedre ihvertfall. Fuselen blir byttet bort mot litt fruktighet, og grøten går et lite steg i retning av knekkebrød. Likevel går ikke lukten noen seiersgang her.

Smak

Hvorfor smaker det babygulp av vodkaen min? Hvorfor i alle dager fortsetter dette destilleriet å kverne ut crap? Ok, med respekt å melde: det finnes enda verre Fettercairn der ute, men godt er det ikke. Litt hermetisert fruktsalat, litt markblomster og grønne urter, litt vanilje og et par spiseskjeer kompost. En merkelig, men ikke direkte forjævlig bitterhet kommer til og fra, og får gleden av å sparre med ingefær og en god del aspartam. Det skal sies at maltsmaken er ganske fyldig, og at det må være noen gode fat av amerikansk eik i mixen her, men hjelper liksom ikke så mye i møte med alt det andre. Lukten ble bedre med vann… smaken verre. Ut fra dypet stiger det en grusom syrlighet. Akkurat den smaken av galle som driver babygulp over i fullfordøyet oppkast-land. Pføy.

Konklusjon

Smaken er som baken. Alle har ulike meninger. Det er lov å like forskjellige ting. Nå som det er sagt, her er meningen min: Dette lukter, og særlig smaker, dritt. Jada, det skjer positive ting i glasset også. Dette er tross alt ikke Säntis. Men det er ingen ting av helheten her jeg liker. Emment, søtt, uggent, og likevel brutalt syrlig og overraskende fuseldrevet. Nei takk.