Lindores Abbey Exclusive Cask 2019

Det bobler over av mer eller mindre nye destillerier, både i Skottland og andre steder, og det er jaggu ikke lett å få dekket alle på den måten de fortjener. Lindores Abbey Exclusive Cask 2019 får, litt tilfeldig, æren av å være dette lavlandsdestilleriets første representant her på Skotsk Taake. 

Lindores Abbey startet driften så nylig som 2017, og tar navnet fra ruinene etter et gammelt klosteret destilleriet er bygget i forbindelse med. Det å ha en historie er viktig i markedsføringen av skotsk whisky. Vanligvis er det over hundre år å ta av, noen ganger mer enn 200. Hvis man bare har syv år må man tenke annerledes. Oppsøker du destilleriet, enten fysisk eller på nett, er det næremst større fokus på å formidle historien til klosteret enn å selge brennevin. Da har man nemlig over 800 år med skotsk historie å formidle. Har dette noe med whiskyen å gjøre? Absolutt ikke, men hvis dette er en måte å bevare historie på har jeg egentlig ingen problemer med det. Foto: Cato

Lukt

Lindores Abbey Exclusive Cask 2019 bærer preg av et ungt og friskt, myntedrevet destillat. Krydret, søtt og litt rått. En ikke ubetydelig note av gjær gjør seg umiddelbart til kjenne, sammen med den nevnte mynten og en god håndfull Bassett’s Allsorts. Gule plommer, knekkebrød, mandelolje, syriner og litt malt. Det høye alkoholvolumet er selvsagt merkbart når man dytter nesegrevet ned i glasset, men lukten er ikke spesielt spritdrevet, eller “hot” som de noen ganger sier whisky som fortsatt har litt mye vodka og fusel, selv etter noen år på fat. Litt vanilje og simple syrup. Enda mer krydret med vann: litt nellik, litt appelsinskall… kanskje dette egentlig er rett måte å starte advent på?

Smak

Smak og lukt er absolutt ikke ulikt, men det mest påtakelige her er hvor mye mer korn det smaker. Malt, absolutt, men også et hint av babygrøt (sånn pulvergreie tilsatt banan og lignende), eucalyptus, fennikel, kanel, muskatt og masse vanilje. Forsåvidt krydret og interessant smak, men en litt emmen sødme og munnfølelse trekker ned. Heldigvis blir munnfølelsen litt bedre med vann. Det kommer også til litt sitronsyrlighet og en anelse eik, som balanserer smaken noe.

Konklusjon

Jeg lar meg ikke rive med av denne profilen. Det er ikke noe galt med litt ung whisky, men her er eiken litt for kraftig på smak og lukt, samtidig som whiskyen ikke føles ferdiglagret. En slags ubalanse mellom eik og tid kanskje? Lindores Abbey Exclusive Cask 2019 skremmer meg ikke bort fra fremtidige tapninger, men jeg kan ikke si at den hjelper destilleriet opp på prioriteringslisten heller.