Longmorn Distillery Reserve 20 YO

Longmorn Distillery Reserve 20 YO er en del av en mangeåring tilvenning. Mine første møter med Longmorn var noen helt legendariske sherryfatlagrede tapninger, destillert på 60- og 70-tallet. Whiskyer som lett kunne konkurrere med Mortlach, Glenfarclas, ja til og med Macallan fra samme tid. Disse tapningene har nå blitt så dyre at man rett og slett ikke får drukket dem lenger. Men der det fortsatt kommer gode sherrytapninger fra de andre destilleriene den dag i dag, virker det som om alt som minner om disse tapningene er borte fra Longmorn. Av en eller annen grunn er det vanskelig å gi slipp på dette, noe som er ganske urettferdig mot Longmorn. For som en kompleks og fruktig Speysider er dette destilleriet både oversett og undervurdert. 

Denne tapningen er en del av “Distillery Reserve”-serien til Pernod Ricard – storebroren til “Ballantine’s”-serien der vi tidligere har anmeldt Miltonduff 15 og Glenburgie 15. Foruten å omfatte eldre whisky enn nevnte serie er “Distillery Reserve” single cask, cask strength og man har nok også plukket ganske mye bedre fat. I dette tilfellet et 2nd fill sherrybutt, destillert i 1999 og tappet på flaske i 2019. En stor takk til Thomas for at jeg fikk smake på denne finfine whiskyen! 

Lukt

Her var det mye nøtter. Hele bredden fra eikenøtter og paranøtter til Lübeck-marsipan og Amaretto. En ganske lukket lukt av tørr sherry, ispedd Longmorns fruktige destillat. Fiken, tapioka, grønne Seigmen, sort pepper, kandisert sitron og Turkish Delight. Dessverre er det et lite hint av noe såpete her også – litt Jif Vindusspray(?). Etterhvert kommer det inn en ganske fin maltnote, ispedd en god del vanilje, hvit sjokolade og epleskall. Med vann lander fatene for alvor – et virkelig fint samspill mellom eikekrydder, vanilin og tanniner. Preg av søtt øl (Innis & Gunn), lakris og kokos.

Smak

Frukt, nøtter og et ganske heftig alkohol setter tonen for en smak med en svært pen utvikling. Det begynner litt røft, men sklir fort inn i en fin balanse mellom søtt og bittert. Som på lukten er det masse nøtter gående, særlig peanøtter med skall. Mørk sjokolade (70 %), kiwi, kumquat, physalis.. shit, all den tropiske frukten snek seg virkelig innpå meg her! Appelsinmarmelade, nougat og rosépepper. Noen dråper vann gjør smaken adskillig mer velbalansert, og munnfølelsen blir fyldigere og mer oljete. Syrlige frukter, gammeldags sukkertøy, amerikansk barley wine og et hint av melasse.

Konklusjon

Både smak og lukt begynte veldig lukket. Det som skulle til var tid og vann. Utålmodigheten istarten ble byttet ut mot lengsel etter et glass til mot slutten. Dette er selvsagt ikke en av tidløse sherrytapningene fra gamledager, men en nydelig dram på sin måte: En engasjerende whisky man egentlig trenger en flaske av, ikke et glass, for å få fullt utbytte.

85/100

– Rasmus

Whiskyen på siden til Chivas Brothers