Macleans Nose

Macleans Nose er en blended whisky fra Adelphi, som posisjonerer seg pris- og uttrykksmessig et hakk eller tre over “Loyal Old Mature Private Stock”. 46 % alkohol snarere enn 40 % og sterkere fokus på å dyrke en identitet som en whisky fra vestkysten, snarere enn noe som kunne virke mer som et sted man putte fat som ikke var helt på høyden. Selv om Loyal Old ikke lenger er til salgs på polet, kan nok Malceans Nose også betegnes som et par trinn opp på pris. En litt dyr blend med andre ord, men også en blend som lukter og smaker dyrere (les: bedre) enn standardgreiene man får til rundt 400,-

Konseptet bak whiskyen er en slags hyllest til whiskyskribent, og Adelphi-mentor Charles Maclean, og hans glimrende nese. En nese som blant annet har vært instrumentell i utviklingen av Adelphis eget destilleri Ardnamurchan. Maltwhiskyandelen i blenden er hele 70 %, og kommer primært fra det vestlige høylandet.

Macleans Nose kan i skrivende stund kjøpes på Vinmonopolet for 600,- (juni 2024). Bilder fra thewhiskyexchange.com.

Lukt

Fruktig, søtlig og helt klart ung. Massevis av gule og grønne epler, kvann, rabarbra, aprikos og hermetisk fruktsalat (du vet den som inneholdt ett kirsebær som endte opp i skålen til en heldig vinner rundt bordet?). Røyken her er markant uten å være dominerende, og fungerer akkurat slik Caol Ila gjør i mange gode blends (selv om det meg bekjent ikke er noe Islay-whisky i fatmixen). En litt stram Islay-røyk med innslag av bacon og litt brent salvie. Lys karamell og et hint lysbrent kaffe. En overraskende pen lukt, med en tiltalende sødme, god bredde og fin balanse. Vann gjør fruktnotene litt mer tropiske – innslag av mango og kokos nå.

Smak

Whiskyens unge alder kommer tydeligere frem på smak enn lukt, med noen svakt metalliske undertoner og den ganske ungdommelig intense røyken (hvorfor både lukter og smaker det Caol Ila her?). Som på lukten er det mye karamell og bacon, preg som i tur og orden beveger seg i retning av lønnesirup, sot og bjørkebål. Fruktigheten følger på utover i ettersmaken etter et litt bittert midtparti. Enda mer epler enn på lukten – særlig grønne epler, samt tørket aprikos, bitter appelsinmarmelade, salt, manukahonning og et ørlite hint av kalk. Vann demper bitterheten et lite hakk og tilfører litt grønt gress og en mild maltnote.

Konklusjon

Dette er et godt produkt i sin klasse. Både smak og lukt er godt balansert, og bredden i smaks- og duftuttrykk er forbausende stor. Hvis jeg skal trekke for noe er det at spesielt smaken er en anelse bitrere enn jeg kunne ønske meg. Når det er sagt tar jeg “litt for bitter” fremfor “litt for søt” i whiskyer som denne 7 av 7 dager i uken. Fruktigheten og røyksmaken er forresten svært god. 

79/100

– Rasmus

Adelphis nettside