Ballantine’s Miltonduff 15 YO
Miltonduff 15 YO er noe så uvanlig som en single malt til under 500-lappen. Ikke nok med det, den heller mer i retning av røverkjøp enn skivebom.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 40 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Speyside |
| Destilleri | Miltonduff |
| Utgiver | Miltonduff |
Ballantine’s har gitt ut noen single malt-tapninger fra arbeidshestene som står bak den populære blenden. Rasmus har tidligere skrevet om 15-åringen fra Glenburgie, og nå har jeg tatt et dypdykk ned i søsterwhiskyen Miltonduff 15.
Miltonduff ligger i Speyside, eies av Pernod Richard og driftes av datterselskapet Chivas Bros. Destilleriet ble grunnlagt i 1824 og produserer i underkant av 6 millioner liter råsprit årlig. Siden 1936 har mesteparten av produksjonen gått til Ballantine’s, men det har også vært en og annen single malt, deriblant en litt sær serie som har gått under navnet “Mosstowie”. Den kan du lese mer om her. I dag finner vi også single malts under navnet Miltonduff, men da for det meste IB’er.
Denne utgaven ligger pr dags dato på kr 500,- (juni 2024) og er derfor den desidert billigste 15-åringen som er å finne på polet. Tappet på 40% og mest sannsynlig både tilsatt farge og kjølefiltrert, noe som på sett og vis er forventet i denne prisklassen. Men vi har faktisk en anstendig alder på denne her i motsetning til mange andre i samme prisklasse. Dette er series 002, som har vært lagret på amerikansk eik.
En speysider lagret på bourbonfat er for tiden noe som treffer midt i blinken hos meg, så utgangspunktet burde love godt. La oss hoppe i det.
Lukt
Lukten av malt slår imot meg ved første sniff. Videre følger et ganske sterkt preg av sitron og tørt krydder som kanel, vaniljestang og muskatnøtt. Denne lukter veldig godt og er ganske så typisk speyside. Avslutningsvis blir den ganske så tørr. Tanniner og tørt treverk. Etter å ha tilsatt et par dråper vann (Jaja, den er vel pr definisjon ikke whisky lenger, men men) så åpner den seg veldig. Den fremstår nå som veldig floral med mye sødme og banan. Tørrheten og treverket forsvinner litt og whiskyen smaker mye bedre og fremstår som mer harmonisk.
Smak
Den begynner med litt banan og varme krydder, men også på smaken er den ganske tørr og drevet av tanniner. Jeg finner noe bakverk med melis og en del vanilje her også. Avslutningsvis en del hvit pepper. Den tørker ut munnen ganske bra og kan kanskje oppleves som litt snerpete sånn sett. Med litt vann så blir den mye søtere på smak og banan og vanilje blir mer fremtredende. Ettersmaken preges nå mer av en slags variant av tørt, brunt sukker. Den ble absolutt litt bedre med vann, og denne smaker egentlig ikke så verst. Bedre enn forventet vil jeg si, men den dør dessverre litt fort ut og oppleves som ganske vannete i munnen.
Konklusjon
Dette er en helt fin whisky å nyte i sola på balkongen om sommeren. Ikke spesielt krevende og den utfordrer heller ikke så mye. Med litt vann så blir den her veldig lettdrikkelig (kanskje litt for lettdrikkelig?). Om man er ny i whiskyverden så vil nok denne passe veldig fint. Jeg synes absolutt at denne forsvarer prisen sin, selv om jeg heller ville gått for BenRiach 10 om budsjettet mitt var på 500kr.
71/100
– Anders Hansen