Lagavulin Jazz Festival 2015

Lagavulin Jazz Festival 2015 er en tapning i den årlige serien som slippes i forbindelse med Islay Jazz festival. Er dette en gimmick-whisky fra kjedelige fat, eller en seriøst digg Lagavulin som kan konkurrere mot episke Feis Ile-tapninger? Vel, denne leverer!

Greit, jeg skal innrømme at Jazz ikke er min favorittsjanger innen musikk, og at jeg dermed mest sannsynlig aldri kommer til å smake disse tapningene på lanseringstidspunktet. Denne ble derfor kjøpt usmakt på auksjon. Det ble rett og slett for fristende med en limited edition Lagavulin på fatstyrke. Dette er en NAS-tapning og den har vært lagret på refill amerikansk eik og europeiske bodega-fat, noe som burde tilsi ex-bourbonfat og sherryfat. Det er dog lite som minner om sherry her, både når det gjelder farge og smak. Det finnes 3500 flasker av denne tapningen og den er tappet på respektable 55,4%.  

Lukt

Denne starter ganske så rolig med søt og tørr torvrøyk. Deretter dukker det opp brent avispapir, vanilje og mango. Klassisk Lagavulin på lukta og selv om den ikke går til fullt angrep på luktesansen, så merker man at lukta huser en slagkraftig whisky. Etter en stund i glasset får jeg også valnøtter og sukkerspinn på nesa. Dette er en whisky man kan sitte og lukte på lenge, og bare nyte det.  Røyken roer seg betraktelig med vann, mer vanilje og sødme. Videre følger gule epler og sitrus. Det kommer også noen mineralske noter som kalk/kritt og et innslag av salt, røkt kjøtt. 

Smak

Det første som slår meg er kraftig røyk og brent treverk, samt et ganske markant alkoholstikk. Denne whiskyen er absolutt ingen lettvekter – denne slår fra seg. Etter det første slaget rister man litt på hodet og setter seg opp i stolen. Klar for neste runde. Ved neste smak kommer det fram gule frukter, marsipan og tørt treverk/tanniner. Avslutningsvis byr denne på mye røkt kjøtt, type bayonneskinke og aske. Etter å ha tilsatt en adekvat mengde vann roer smaken seg ganske kraftig og den viser en langt mykere side. Røyken og tanninene forsvinner litt og det dukker opp masse sødme, vanilje, sitrus og bacon. 

Konklusjon

Hvis dette er hva man får servert på jazzfestival, så skal jeg heretter bli fast gjest på festivalene! For dette er skikkelig godt! Men samtidig er det noe i meg som sier at dette er en whisky som heller burde blitt lansert til Tons of Rock fremfor, for dette er langt mer metal enn jazz. Om man liker whisky som sparker fra seg og utfordrer litt, så er dette en sikker vinner! 

88/100

– Anders Hansen

Lagavulins nettside

Islay Jazz Festivals nettside