Ferata Whisky Sempervivum 3YO

Sukk, enda et land, enda noe som knapt kan kalles whisky. Whatever, la oss bare få dette overstått. Ferata Whisky produseres på tavernadestilleriet Sempervivum, i utkanten av den kroatisk byen Poreč. Jeg sier “tavernadestilleri” fordi børsten deres faktisk kokes på bakrommet til en 150 år gammel taverna. Alle der ute som har hatt et ublidt møte med lokal rakija (og tilsvarende luguber sprit), vet at dette ikke er en oppskrift på suksess.

Destilleriet maler et vakkert bilde av tradisjon og kvalitet på sine nettsider. Om en 150-årig tradisjon for å fremstille vin, brandy og olivenolje av ypperste kvalitet. Om den skyhøye kvaliteten på frukten som dyrkes i Istria. Og for all del: det kan godt være dette stemmer. Spørsmålet er om denne kvaliteten kan overføres til en 3 år gammel whisky, eller om dette er et forsøk på å oppnå en smak som minner om brandy og rakija, bare laget på korn.

Du får ikke kjøpt disse greiene her på Vinmonopolet (heldigvis?), men hvis du besøker Kroatia kan du sikkert gjøre som Anders, og kjøpe deg en flaske. Takk for smaksprøven! Den var omtrent like fæl som fryktet.

Lukt

Det kunne kanskje vært en blend dette her. På sett og vis. En dårlig skotsk en, eller enda mer et eller annet kanadisk søl. Masse sopp-aktige dufter, litt som du skulle laget en stuing av piggsopp og østerssopp, med masse tilsatt raffinert sukker. Og nei, det er ikke en god idé. Sur bark, svidd gummi, piffikrydder, mugne druer, salt, oolong-te, jasmin og fudge. Hiv på masse dårlig dameparfyme, toast og kompost, sånn bare for moro skyld, og vi er i mål. Med vann: Nei. Nei takk. Selv om preget er ganske svakt, skal ikke whisky lukte kompost.

Smak

Det begynner bedre enn lukten – litt mindre ekkelt liksom. Så kommer ettersmaken og ødelegger absolutt all positivitet. Vi får komme tilbake til det. Først. En del sitrus, litt mørk sjokolade, surt Haribo-godteri, våt kjøkkenklut, Stroh rom, Tokaji, ingefærøl og litt lær. Både smak og munnfølelse er brukbart friske. Så kommer ettersmaken. Druestein, hjemmebrent, sure tanniner og halvråtne nøtter. Oppi det hele er det en emmen sødme – igjen går tankene i retning av skikkelig dårlig rom. Smaken er kanskje ikke fullt så parfymert som lukten, men det er absolutt et hint av parfymedisken i en middels Normal-butikk her. Du vet de parfymene som ser ut som eksklusive greier på avstand, men som på kort hold er like tiltalende som et par “Aididasi”-sko i Kina. Med vann blir ettersmaken mye søtere, men den klarer fortsatt å være omtrent like ekkel.

Konklusjon

Dette er dårlig whisky. Sorry Sempervivum. Jeg skjønner at dere prøver, men i likhet med destillerier som Säntis og Slyrs virker det som dere ikke klarer å legge fra dere indoktrinerte tanker om hvordan brennevin skal smake. Det er vel og bra med lokalt særpreg, men dere behøver ikke etterligne nasjonalbrennevinet. For å si det på en annen måte: Verden trenger ikke en whisky som etter beste evne prøver å etterligne rakija. Det er mulig Kroatia gjør det, men ikke resten av verden. 

29/100

– Rasmus

Sampervivums nettside