Levant Highlands Black Peak

Levant Highlands Black Peak – En maltwhisky fra Riachi-destilleriet i Libanon som bærer et navn som gir assosiasjoner til sinte menn med skjegg, og som i tillegg er den lavest ratede maltwhiskyen på whiskybase. Hvordan kan dette være?

Oh yes! Denne tapningen fra libanesiske Levant er utgitt i et opplag på 84 flasker, hvor alle flaskene kom til Norge. Så heldige vi er! Dette er en whisky laget på røkt malt, og som har ligget på virgin oak og deretter blitt tappet på 46% abv. Innledningsvis er ikke dette alt for avskrekkende. Men i bakhodet murrer tanken på at dette er den lavest ratede maltwhiskyen på Whiskybase, noe som også var årsaken til at denne flasken ble anskaffet. Jeg skal prøve å ikke la fordommene ta overhånd, og heller gi den en sjanse med et åpent sinn. 

Lukt

Det første som slår en er en kvalmende lukt av røykehender og gammelt askebeger. Den sure og tørre tobakkslukta en får i en leilighet hvor beboeren har røyka innendørs i alle år, hvor man ser tapetet gulne og krølle seg på veggen. Libaneserne har muligens misforstått konseptet med røykwhisky. Videre følger en totalt ubalansert eim av svidd gummi og brente lakrispiper (ikke spør hvordan jeg vet hva det lukter, takk). Dessuten lukter det både råsprit og fusel. Det finnes også et hint av sødme oppi her – som en blanding av Axe-deodorant og honning. Men det hele kveles så totalt av den usjarmerende røyklukta. Dette lukter rett og slett jævlig. Med vann: Den hissige røyklukta roer seg litt og det kommer frem noe mer sødme og et innslag av parfyme/lavendel. Men kombinasjonen med røyken gjør at dette bare lukter innrøkt gubbe med billig etterbarberingsvann.  

Smak

Jeg er vel nødt til å smake også da, selv om hvert eneste fiber i kroppen min vegrer seg. La oss hoppe i det: Å fy faen. Dessverre smaker dette som et halvt fortrengt minne. Det smaker sneipøl En utrolig kvalmende smak av sure sneiper og masse bitterhet. At dette her i det hele tatt kan kalles whisky er uforståelig for meg. Det er noe sødme som ikke er helt katastrofe her, men den drukner totalt i en tørr ettersmak av, nok en gang, sur tobakk. Med vann  er ikke whiskyen like skarp lenger, men vannet gjør ikke noe positivt for smaken annet enn å dempe den. Noe som i dette tilfellet kanskje er veldig positivt? Jaja, vondt smaker det uansett. Jeg gidder rett og slett ikke å drikke noe mer av den her. Dette her er faktisk ganske så jævlig. Det er sjelden jeg angrer på å ha tatt en glass whisky en fredagskveld, men dette her angrer jeg bittert på. Det er kanskje noe i ordtaket “curiosity killed the cat”?

Konklusjon

Dette var akkurat så jævlig som jeg forventet. Samtidig vil jeg påstå at 13,6 poeng på WB er ALT for høyt. Om dere får tilbud om å smake på denne, så er det på eget ansvar. Min anbefaling er å styre unna. Men om man vil utfordre sin egen smak frivillig (eller under tvang) og bare oppleve noe jævlig, så er denne midt i blinken. Mine tanker går til de 83 andre som har måttet kjøpe og oppleve denne. 

5/100

– Anders Hansen

Riachis nettside