Lagg Kilmory

Lagg Kilmory står som et av mange symboler på skotsk whiskys utvikling og gjenoppstandelse gjennom de siste 20 +/- årene. Arran Distillery vekket i 1995 destilleringstradisjonene på øyen med samme navn til livet i etter 158 års dvale. Det sier litt om det kulturelle rundt destillering, og hva trender og privat gründervirksomhet kan gjøre for distriktspolitikken. I 2016 startet Arran-destilleriet byggingen av et nytt destilleri på øyen. Navnet man valgte var “Lagg” – oppkalt etter det siste lovlige destilleriet på øyen. Et destilleri som altså la inn årene i 1837. Sirkelen er sluttet, og distriktsskottland har tatt tilbake både sin kulturarv og (i begrenset omfang) sine gamle hjørnestensbedrifter.

Konseptet for Lagg er at det skal være kraftig røkt whisky. For spesielt interesserte snakker vi 50+ ppm på alle tapninger. Malten er røkt over høylandstorv, så man kan forvente en noe mindre maritim smak og lukt enn sammenlignbare destillerier på Islay. Lagg Kilmory er den første standardtapningen fra det nye destilleriet. Whiskyen er beskjedne 3-4 år gammel, og har ligget på bourbontønner. Man kan altså forvente stor fokus på røyk, og lite fatpreg til å temme ung råskap. Det kan funke bra det, eller det kan bli litt for mye av det gode.

Lagg Kilmory slippes i begrenset opplag på polet i mars 2024, og koster 959,- Bilder fra whiskybase.com

Lukt

Se her ja! Røyktung og engasjerende, men likevel ren og klar. Referanser til ung Lagavulin, men uten det tunge og tjæreaktige som definerer whiskyen derfra. Fin sødme, mild umami, brente kastanjer, Rinexin hostesaft, vanilje, kiln smoke, smørstekt sopp, eplecidereddik, kamfer og litt sitronskall. Det er noe mildt medisinalt her, men uten å skli over i typisk Islay-terreng. Furunål og en liten touch av malt. Med vann blir lukten en anelse parfymert – ikke først og fremst mot blomster, mer mot jordnoter og ambergris. Rugbakst, anis og litt bjørkebål.

Smak

Smaken drar helt andre veier enn Lagavulin. Rett nok er røyken en anelse maritim, men helt uten Port Ellen-følelsen. Til en viss grad kan det minne om høylandspeat (som Ardmore, og kanskje spesielt Tomintoul), men aller mest minner røyken om Mackmyra Svensk Rök. En whisky der man har brukt einer istedenfor torv til å røyke whiskyen. Så “grønt” smaker dette. Massiv hvit pepper, melne grønne epler, eucalyptus, krekling, mild vanilje og et ørlite hint av kanel. Munnfølelsen er ganske tørr, noe som kler whiskyen greit nok. Samtidig kommer den unge alderen ganske tydelig frem bak all røyken, med hint av fersk bakegjær og rå malt. Vann gjør smak og munnfølelse fyldigere, behageligere og litt søtere. Særlig kommer det til litt mer vanilje.

Konklusjon

Det kan bli bra dette her. Potensialet er det ingenting å si på. Det er også påtakelig hvordan nyere whiskyprodusenter klarer å lage anstendig whisky på tre år, mens mange av de mer etablerte trenger minst 7. Når det er sagt, merkes det at dette er et litt uferdig produkt. Røyken får skinne, men resten er en anelse beskere enn jeg ville foretrukket. Gi den 2-3 år til, så er jeg klar for en ny spinn.

69/100

– Rasmus

Laggs nettside