Blue Spot

Blue Spot er et av de nyeste tilskuddene til Midletons serie med single pot still whiskey. Selv om stadig flere irske destillerier har begynt produksjonen av tradisjonell single pot still whiskey, er det fortsatt Midleton som i stor grad styrer dette markedet. Det skader ikke at de har holdt på med dette lenge, at de har høy produksjon og distribusjonen til å nå ut til oss entusiaster. For bare noen få år siden var utvalget av denne typen whiskey begrenset. Nå slipper Midleton stadig nye uttrykk, der eksperimentering med fat og alder stadig viser oss nye sider av denne flotte whiskeystilen, backet opp av Midletons gode destillerikarakter og kvalitetskontroll. Forventningene til en (relativt) ny whiskey i “Spot”-serien er derfor høye,

Selv om man har klokketro på et produkt krever det likevel en rettferdig gjennomgang. Ernest Clines “Ready Player 2” er tross alt ingen verdig oppfølger til svært underholdende “Ready Player 1” og “The Matrix Reloaded” var en massiv crapfest etter den banebrytende førstefilmen. Det er med andre ord ikke sikkert at denne også er genial.

Blue Spot ble relansert i 2020, etter man sluttet produksjonen i 1964. Som med resten av serien har man gjort grundige undersøkelser i gamle notater, og endt opp med noe som ihvertfall skal ligne på originalen: ca 7 år gammel single pot still whiskey, lagret på en blanding av bourbon-, sherry- og madeirafat. Såvidt jeg vet var ikke originalen cask strength, men det har man valgt her – solide 58,9 %.

Sender en takk til Thomas for smaksprøven! Denne kan være litt vanskelig å få tak i, men det må være lov å håpe at den dukker opp her til lands etter hvert også.

Lukt

Spicy, fruktig og overraskende vaniljetung. Ja, også merker man alkoholen ganske tydelig. Ikke bare ved at det svir litt i nesen, men med et ørlite aceton-aktig stikk. Plommer/slivovitz, druebonanza (særlig søte blå druer), bananer og den minste anelse svovel. Lukten åpner seg sakte, og etterhvert som alkoholstikket luftes bort kommer det til både sødme og noen komplekse urter. Eucalyptus, tamarind, nybakte wienerbrød, eikekrydder, nyspissede blyanter og et hint av mørk sjokolade. Vann henter ut litt mer pot still-krydder, uten at det egentlig får fritt spillerom nå heller. Litt rug, litt spisskummen og en bitteliten kobbermynt. Pussig nok forstyrrer alkoholen fortsatt litt i bakgrunnen.

Smak

Som på lukten føles alkoholen litt overveldende i starten. Jeg har ikke noe imot cask strength og mye trøkk, men den kunne vært bedre integrert her. Heldigvis gir den seg ganske fort. Masse vanilje, muskatt og sort pepper i første rekke. Sammen med litt banan og assortert tropisk frukt kunne man fort latt seg lure til å tenke at dette er en bourbon. Madeira- og sherryfatene er likevel merkbare, med sine preg av moreller, blå druer, blå plommer og en mild krydret kompleksitet, men med denne typen fatlagring forventer man kanskje litt mer? Hasselnøtter og litt grapefruktskall. Litt vann gjør ankomsten litt mer behagelig. Alkoholen blir litt roligere og smakene harmonerer litt bedre med hverandre. Dessverre blir det litt mye pepper, vanilje og bitterhet på bekostning av resten nå. Det smaker fortsatt godt, bevares, det kunne bare vært så mye bedre.

Konklusjon

En helt anstendig whiskey dette her. Samtidig må man kunne forvente mer av en sherry- og madeirafatlagret single pot still fra Midleton. Her har bourbonfatene fått for mye kontroll – såpass mye at det er fristende å tenke at dette hadde vært bedre som en ren bourbonfatlagret whiskey. Enda tristere er det at pot still-profilen også er veldig begrenset. God whiskey, bevares, men dessverre den mest forglemmelige av alle prikker, rødstruper og andre single pot still whiskeyer fra mitt favorittdestilleri i Irland.

71/100

– Rasmus

Spots Whiskeys nettside