Oban 12 – 1970-tallet
Oban 12 er et klasseeksempel på hvordan whisky fra dette fine destilleriet smakte i en tid da produksjonen var litt annerledes. En fornøyelig dram.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 40 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Highlands |
| Destilleri | Oban |
| Utgiver | Oban |
To ting slår meg, når jeg gir meg i kast med denne varianten av Oban 12: 1. Kvalitetsforskjellene er ganske store mellom en del av disse offisielle standardtapningene fra 70-tallet. Det strekker seg fra episk til ekstremt intetsigende. 2. Jeg drikker altfor lite Oban. Man kunne altså ønsket seg mer av begge deler: Mer 70-tallswhisky og mer Oban.
En interessant ting med denne whiskyen er at siden vi vet at den er 12 år, og var tappet på flaske på 70-tallet, var whiskyen destillert på en tid at Oban fortsatt maltet sitt eget bygg på destilleriet. Denne prosessen ble avviklet i 1968 og Oban, som så mange andre, gikk over til å bestille malten sin fra sentraliserte malterier. På samme tidspunkt skiftet man også fra direktefyrte destillasjonsapparater til dampfyrte.
Både endringen i malting og fyringsmetode kan ha en kraftig påvirkning på whiskyen. Det er derfor naturlig at flere sider av denne whiskyen kommer til å minne minst like mye om whisky produsert på andre destillerier på 60-tallet og tidligere, som den minner om moderne Oban.
Jeg må nesten si to ord om flasken her også. Dette ser mer ut som en retro parfymeflaske, eller en eller annen sær likør, enn whisky. Dette har selvsagt ingenting å si, men jeg må helt ærlig innrømme at det på mystisk vis påvirket litt hvordan jeg trodde whiskyen kom til å smake. Heldigvis tok det ikke lang til å komme seg forbi disse fordommene.
Lukt
Organisk, kjøttaktig, oldschool. Som om Mortlach og Oban skulle unnfanget et uekte barn på parkeringsplassen til North Port. Okay, selv jeg ser at den beskrivelsen ble litt for svulstig, men jeg lar den stå. Oksehalesuppe, beinmarg, leverpostei, grønn pepper, sort pepper, østers, båtnaust og ikke minst: gode gamle sherryfat. Fat av den typen Macallan brukte på 50- og 60-tallet. Misforstå meg rett: Dette smaker ikke som en klassisk Macallan, den har bare fått noen av de samme hjelpemidlene som Mac hadde før i tiden: Ekte sherryfat. Rosiner, kokesjokolade, gammelt krydderskap, sitrongress, urtebrennevin (Underberg kanskje?), Chartreuse og sitronskall. Med vann: Enda mer kompleksitet. Bassett’s Allsorts, anis og manukahonning.
Smak
Mange år på flaske har stjålet litt oomph. Det føles som vi er under 40 %, men årene har ikke stjålet gode fat og særpreg. Herlig feit og oljete whisky, med masse urter og krydder, og en tydelig sherryprofil. Portvin, sedertre, rosiner, mynteblader, tørket oregano, angostura bitters, sort pepper, mild røyk, lakris-Doc, pipetobakk, shitake-sopp, umami, ingefær og paxarette. Nydelig. Sherrydrevet, herbalt, komplekst og balansert. Med vann kommer balansen enda mer på plass. Friskt og fruktig, krydret og akkurat passe søtt. Oolong te, grapefrukt, dill og maltsukker.
Konklusjon
Dette var ordentlig bra saker! En Oban som bærer både destillerikarakter og fordums storhet på en perfekt måte. Høyrøstet, men likevel balansert og velgjort. At den klarer det med en abv på bare 40 % er ganske vanvittig.
89/100
– Rasmus