Glendronach Forgue 10YO
En god, men ikke genial, sherryfatlagret Glendronach. Et godt eksempel på at taxfreewhisky kan være bra, men det er ikke her du leter etter storhet.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 43 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Speyside |
| Destilleri | Glendronach |
| Utgiver | Glendronach |
Glendronach Forgue 10YO er en typisk taxfreewhisky, på godt og vondt. Jeg klarer liksom ikke å gå forbi taxfree-hyllene på flyplasser uten å ta en titt. Før i tiden kunne man finne mye gøy der, eller i hvert fall gode tilbud på standardvare. Nå blir det stort sett med tittingen. Hvis jeg kjøper whisky på utenlandsreiser oppsøker jeg heller lokale utsalg, destillerier eller auksjoner. Får jeg ikke gjort noen av disse tingene plukker jeg heller med meg en gin fra flyplassen, eller lar være å kjøpe noe. i det hele tatt
Men noen ganger må man bare. Kanskje man trenger noe å drikke på hotellrommet eller man rett og slett lar seg friste av å for en gangs skyld se et annet utvalg enn det man finner på de fleste pol. 10 år gammel Glendronach, lagret på en blanding av PX- og olorosofat ser på papiret ganske ålreit ut. 43 % er ikke akkurat superimponerende, men det er bedre enn 40 %. Forventningene er med andre ord ikke enorme, men hey, hvor galt kan det være egentlig?
Forgue kan handles i litersflaske på diverse flyplasser for rundt 800,- (juli 2023).
Lukt
Ganske typisk sherrysminket ‘dronach. Feit og fyldig sprit, med masse brent sukker, svovel, vørterkake, ferskgjær, bakesirup, rompunch, tyttebærsyltetøy, svisker og muskatt. Alle pregene her, selv svovelen er på den positive siden, men det er veldig begrenset balanse. Som om det søte, det maltdrevne og det nærmest smultaktige alle har hver sin agenda. Knekkebrød, pakistansk mango, bolledeig, røsslyng og litt rosmarin. Med vann kommer det til hint av våt messing, chilipulver og amontillado-sherry.
Smak
Sherryfatene er helt klart med her, samtidig er det litt vanskelig å definere dem. Det er masse sødme og preg av tørket frukt, men det drukner litt i en mild blanding av svovel, malt og noe litt fett og klumpete. Definitivt masse tørket mango og ikke minst papaya, arme riddere, root beer, hasselnøtter, fudge, fyrstekake og et hint av søt lakris. Munnfølelsen er fyldig og oljete – noe som er positivt, men som ikke helt balanseres godt nok av det litt lave alkoholinnholdet og det nesten totale fraværet av syrlighet og bitterhet. Litt vann hjelper her. Munnfølelsen blir lettere og friskere, og det kommer til litt sitrus og epleskall for syrlighet.
Konklusjon
Som ventet av en taxfreewhisky er ikke dette noe for historiebøkene. Det blir litt for søtt og ubalansert for å være en stayer i whiskyskapet. Samtidig er dette et helt ålreit håndverk. Smakene og luktene er gode og whiskyen har en fylde og tyngde som mange tilsvarende tapninger mangler. Skal vi si 74 poeng?
74/100
– Rasmus