Glengoyne 10YO – CASK Anniversary
En alternativ Glengoyne 10, som leverer mye mer trøkk og særpreg enn standarduttrykket. Spesialtappet fra et madeirafat for det norske markedet.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 57,2 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Highlands |
| Destilleri | Glengoyne |
| Utgiver | Glengoyne |
For et drøyt år siden markerte jeg Skotsk Taakes tiårsjubileum. Som seg hør og bør måtte jeg åpne en god flaske med ti år gammel whisky, og valget var relativt enkelt: For det første var den vanlige Glengoyne 10 den første whiskyen jeg anmeldte. For det andre føltes det riktig å åpne noe litt ekstra stas i anledning dagen. Og mange av disse single cask-tapningene til Glengoyne er ganske så stas. Det er det slett ikke alle ti år gamle whiskyer som er, særlig på dette nivået.
Akkurat denne tapningen ble sluppet i forbindelse med et annet tiårsjubileum, nemlig jubileet til importøren Cask. Cask har naturlig nok Glengoyne i sin portefølje, og valgte dette madeirafatet for anledningen. Som stor fan av både destilleriet og whisky lagret på denne typen fat var ikke spørsmålet om jeg skulle kjøpe en flaske av denne, men hvor mange.
Dette er altså en av 323 flasker fra madeira hogshead #1252, tappet i juli 2019. Respektable 57,2 % er selvsagt ikke like vanskelig å oppnå i en såpass ung whisky, som det er i en eldre, men det betyr masse ekstra trøkk og fylde for oss som liker sånt. Denne whiskyen er forlengst utsolgt på polet, men får du anledning til å smake den bør du benytte sjansen.
Lukt
Hetvinspåvirkningen er åpenbar, intens, gjennomført, men pussig nok fullstendig uten å stjele vitalitet fra denne tiåringen. Dette hadde ikke vært uhørt fra et destilleri som Ardbeg, der ungdommelig røkt whisky helt fint kan holde stand gjennom tung Oloroso. Men dette er tross alt Glengoyne; et av de mykere og snillere destilleriene i Skottland. Først og fremst masse tørket frukt: rosiner, sukat, og papaya, samt maraschino-kirsebær, fiken og drueskall. Syrlige dufter av moden sitron og tørr og Riesling, med krydrede innslag av kanel, valmuefrø og Angostura Bitters. Men det stopper ikke der heller. En god håndfull nøtter (kastanjer og hasselnøtter), marsipan, vanilje, all spice, anis, raps og god gammeldags byggmalt. Med vann: Lønnesirup, Rose’s Lime, granateple, vørterkake, ginseng og taffy.
Smak
Etter den fyldige, rolige, elegante lukten er det lett å glemme at denne holder nærmere 60 % alkohol. Det gjorde ihvertfall jeg. Ikke at smaken er boozy eller ubalansert, men xx,x % er ikke ingenting. Når whiskyen (og jeg) først får tid til å puste, viser denne dramme seg å være like fordømt gjennomført på smak som på lukt. Drueskall, sultanadruer, concord-druer, sigartobakk, lær, hasselnøtter, lønnesiurp, honningmelon, rosiner, melkesjokolade, knekk, fersk aprikos, sort pepper, jalapeno og krystallmalt. Nydelig søtt og fruktig, men punchy og direkte. Med vann: Nydelig. Oljete, fyldig og dessertaktig, men med så mye pen tørrhet på munnfølelsen og balanserende syrlighet at alt sitter som et skudd. Fruktnøtt, Schwarzwald-kake, limoncello, karamellpudding, mandelflarn, amontillado og en anelse ananas.
Konklusjon
En enestående dram. Kombinasjonen av ungdommelig vitalitet, Glengoynes nydelige destillat og et madeirafat som Bacchus selv hadde skrytt hemningsløst av er rett og slett klasse. Jeg elsker hvordan sødme og syrlighet jobber sammen, gjennom lag på lag av kompleksitet. Nytelse.
90/100
– Rasmus