Kilkerran 16 YO

Kilkerran 16 skjenkes i glasset med forsiktig optimisme. Selv om Springbank er favorittdestilleriet mitt, har jeg fortsatt ikke kastet meg på hypen til datterdestilleriet Glengyle, og deres Kilkerran-tapninger. Det er nok derfor jeg først somler meg til å smake på Kilkerran 16 nå. De lager bra whisky, misforstå meg rett, men de har aldri vært på “må kjøpe”-listen min. Konkurransen er rett og slett for hard, og prisene for høye.

Det er likevel spennende å følge destilleriets utvikling. Noen distinkte trekk begynner å vise seg, og til tross for de åpenbare koblingene til moderdestilleriet kan man kanskje håpe at de kryper ut av skyggen til Springbank.

Som med så mange andre whiskyer er det noen forskjeller fra batch til batch. For ordens skyld er denne tappet i 2021.

Lukt

Umiddelbart masse Kilkerran-/Springbank-funk, men litt renere og mer sitrusdrevet enn man kanskje er vant til? Grapefrukt, sitronskall, torvrøyk, bacon, linoleum, nitrilgummi, jord, melis, havregrøt, brent hamp og syltet jalapeño. Lukten er på ingen måte sentrert eller balansert, men det er jo heller ikke det man forventer av en Kilkerran. Brøddeig, shitake, Turkish Delight, lær og litt Bassett’s Allsorts. Total forvirring. Med vann: Først et lite blaff av klor og spekepølse, så mer røde epler, flint og vegetal bitterhet. Begynner lukten å minne en del om Springbank 10 egentlig? Bare litt mildere og litt mindre engasjerende? Kanel, honningmelon og drueskall.

Smak

Der lukten virket en anelse ung og røff til å være hele 16 år, er smaken mer voksen og fyldig. Men fortsatt røff, som whisky fra Glengyle tross alt skal være. Rioja, vørterøl, kandissukker, torvrøyk, røde epler, blå plomme, sort pepper, svovel, appelsinolje, jaffakaker, Rose’s Lime, svartkrutt og litt kirsebærstein. Syrlig bitterhet, kombinert med fruktsødme, maltnoter og Springbanksk særhet. Melisglasur, kandiserte epler og litt sigartobakk. Vann hjelper virelig på smak og munnfølelse. Masse saftige røde epler, muscovadosukker, melkesjokolade, kobbermynter og honningmelon. Munnfølelsen er herlig fyldig nå – først oljete, så tørr utover i ettersmaken.

Konklusjon

Denne whiskyen har veldig mye gående for seg. Som en slags Hazelburn fra et alternativt univers. Søtt og fruktig, men likevel funky og sært. Problemet er at det mangler litt trøkk. En del av smakene og luktene her fremstår som vannet ned, samtidig som alkoholvolumet egentlig burde være tilstrekkelig for en whisky som denne. Mest av alt gir den meg lyst på Springbank 10, som den har mye til felles med. Det finnes verre whiskyer å sammenlignes med enn den…

80/100

– Rasmus

Glengyles nettside