Glen Mhor 8YO, Gordon & MacPhail, 1970-tallet
Glen Mhor 8 er omtrent like sær som det meste annet fra dette destilleriet. Synd den ikke er så lett å få tak i, for dette er virkelig noe for seg!
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 40 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Highlands |
| Destilleri | Glen Mhor |
| Utgiver | Gordon & MacPhail |
Jeg liker Glen Mhor. Dette nedlagte Inverness-destilleriet stod for en type whisky som rett og slett ikke lages lenger. En egen type skitten, sær og vanskelig whisky. Dette høres kanskje ikke så fristende ut for mange, men whiskyer som denne tapningen av Glen Mhor 8 er noe jeg ikke ville vært det foruten.
Så hva er egentlig poenget her? Vel, som fans av destillerier som Springbank og Tobermory/Ledaig vet altfor godt, kan whisky med litt røffe kanter være enda bedre enn de mer raffinerte og polerte. Glen Mhor byr gjerne på en merkelig blanding mellom maskinelle og fruktige lukter og smaker. Preg man ikke egentlig forventer eller ønsker, men som likevel passer veldig bra. Rester av en tid da whiskyprosessen var mye mindre detaljstyrt enn den er nå – en mer industriell tid. Jeg er glad for at denne typen whisky ikke er standarden, men dette er fortsatt en viktig del av både historien og smaksbredden til whisky.
Akkurat denne drammen er en miniatyr med åtte år gammel Glen Mhor, tappet på flaske på 70-tallet av den uavhengige tapperen Gordon & MacPhail.
Lukt
Man vet aldri helt hva man får med Glen Mhor, men det er sjelden kjedelig. Det er ikke denne heller. Skittent, maskinelt og tydelig fruktig. Terpentin, motorolje, physalis, arme riddere, hylleblomst, appelsinskall, gammel melkekartong, shitake og dunnage warehouse. Det oser av umami, overmoden frukt og gammelt bilverksted. WD-40, wakame, hasselnøtter, papaya og mild røyk. Med vann: mer krydder, solvarm plank, kastanjer.
Smak
Smaken har mange av de samme sære trekkene som lukten, men den er ikke like ekstrem, og adskillig mer sherrydrevet. Det første som kommer er masse deilige klementiner, etterfulgt av både gule og sorte rosiner, rapsolje, kandissukker, kreosot, nøtteblanding, salt, sukker, vanilje og soyasaus. Søtt, men også ganske bittert, i retning av tuja. Lukten av gamle tegneserier, eucalyptus, smult, voks, grapefrukt og et hint av absinthe. Med vann: Tørr sherry, strie, valnøtter og tranebær.
Konklusjon
Jeg elsker Glen Mhor-tapninger som denne. Vrange, old-school og litt beske mot slutten, men samtidig med masse flotte fatpreg. OBE’en er tydelig, men det påvirker ikke whiskyen negativt. Ikke en whisky for alle anledninger, men akkurat det man trenger for en påminnelse om bredden som finnes innenfor whisky.
84/100
– Rasmus