Glenallachie 10YO CS, batch #6
Klarer Billy Walker nok en gang å sjarmere oss i senk med sine tapninger? Eller er det for godt til å være sant at alt fyren tar i blir til gull?
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 56,8 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Speyside |
| Destilleri | Glenallachie |
| Utgiver | Glenallachie |
Om Billy Walker og Glenallachie med viten og vilje gikk inn for å konkurrere direkte med Aberlour A´bunadh, skal være usagt, men det var ihvertfall nettopp dét inntrykket de fleste forbrukerne og whiskynerder satt igjen med da de lanserte Glenallachie 10 CS. Som en tung sherrywhisky tappet på fatstyrke og relativt hyggelig priset skal vel ingen klandres for å tro det. Glenallachie har blitt et populært destilleri etter Mr. Walker tok over og satset knallhardt på å banke seg vei inn i single malt-markedet. Batch #6 av deres Cask strength-utgivelse har blitt lagret på PX-fat, Oloroso-fat, Rioja(rødvin)-fat og virgin oak og tappet på 56,8%. Ingen fargetilsetninger her, så det er nærliggende å tro at dens sherryfat har bidratt sterkt til fargen.
Som vanlig med denne typen whiskyer er det vanskelig å si akkurat hvilken utgave man får kjøpt på polet om dagen, men det ligger nå ihvertfall 10-årige CS Glenallachies der ute til en drøy tusenlapp (februar 2023).
Lukt:
Umiddelbart sjokoladen Smil. Lys sjokolade med nydelig toffeepreg treffer helt i front av nesen, men så blir den ganske vinøs og på grensen til litt sur. Tydelig rødvin og røde druer. Kirsebær og moreller. Det er altså mye “rødt” i smaken, og da gjerne i form av bær. Nesten litt gjærede bær. Røde epler, solbær og litt ublandet husholdningssaft. Avslutningsvis på nesen dukker det mer klassiske sherrynoter opp med kaffe, mye tørket frukt og enda et par skjeer med flytende karamell.
Smak:
Tross styrken, er Glenallachie 10 ganske så lettdrikkelig, uten at det alltid er positivt. Det dukker opp mer rødvin og det sure preget viser seg også ganske markant i smaken. Mer kirsebær og mer søt karamell. Finishen her er medium lang, ganske tørr og kanskje litt kortere enn foretrukket.
Konklusjon:
Her synes jeg vinfatene dessverre spiller en altfor stor rolle og blir svært dominante. Det er et litt surt og emment preg gjennom både lukt- og smaksopplevelsen. Det som derimot er positivt, er at tross det litt kjipe preget er det en mye mer spennende whisky enn mange andre til tilsvarende pris. Det er nok mer min personlige agenda mot rødvinsfat og ikke whiskyens kvalitet som gjør at jeg ikke syntes den strekker helt opp. Basert på denne batchen vil jeg nok si A´bunad går seirende ut, men tidligere batcher, og da spesielt #3, synes jeg holder Aberlour-nivå og vel så det. Hadde de bare droppet vinfatene i denne…
76/100
– Stian Tolpinrud