Fettercairn Cadenhead 15 YO «Original Collection»

Dette er den første whiskyen fra Fettercairn jeg anmelder her på siden, og jeg skal være så ærlig å si at det er fordi jeg ikke har orket å prioritere dem. Som med Jura finnes det en og annen god tapning der ute, men jeg er om mulig enda mindre fan av Fettercairn enn nevnte destilleri. Mange drammer derfra har vært aktivt vemmelige, og selv om Skotsk Taake er kjent (i den grad bloggen kan kalles kjent) for å ta for seg mye fæl whisky, har liksom aldri tiden kommet for Fettercairn. Før nå.

15 år pleier å være i minste laget for dette destilleriet, men kanskje det hjelper at 60 % av whiskyen har ligget på PX sherryfat? Det bør ihvertfall sette et visst preg på whiskyen. De resterende 40 % har ligget på bourbonfat. Også var det det med fordommer da: Som vanlig håper jeg dette er godt, at dette skal være whiskyen som åpner øynene mine for noe jeg vanligvis sliter med. Tappet på 46 %, og en kort periode tilgjengelig på Vinmonopolet for 1049,- (januar 2023). Bilder fra whiskybase.com.

Lukt:
Ok, med respekt å melde: Dette lukter faktisk helt ålreit. Sherrydrevet, styrt av røde frukter og en anelse animalsk. Tranebær, beinmarg, bringebæreddik, lakris, fersk oregano, svisker, sitronskall, kvae og litt galiamelon. Så langt ingen negative ting å trekke frem faktisk. Destilleriprofilen skinner ikke veldig tydelig gjennom, selv om det er hint av havregrøt og våt ullgenser. Bassett’s vingummi (de sorte), Marmite og eucalyptus. Med tid og litt vann blir lukten en anelse metallisk, og det kommer til et ørlite hint av svovel (fyrstikk) og litt ginseng. Ellers holder den seg behagelig fruktig.

Smak:
PXen er definitivt i føring her, uten at den egentlig blir for voldsom – hverken for søt eller snerpete. Først og fremst kommer det masse demerarasukker, fiken, svisker og en del sort pepper. Smaken er egentlig ganske reservert til å være både Fettercairn og PX, noe jeg anser som udelt positivt. Plommekompott, julebrus (brun), solbær (igjen disse sorte Bassett’s vingummiene), syltet ingefær, vanilje og blå druer. Med litt vann blir smak og munnfølelse et knepp tørrere. Det trekker ikke whiskyen i en positiv retning – da den egentlig gjorde seg bra som mildt oljete og ganske frisk, men det gjør heller ingen stor skade. Mer vanilje og pepper utover i ettersmaken.

Konklusjon:
Denne redder ikke Fettercairn alene, jeg har drukket for mye dårlig whisky derfra til at den klarer det, men du verden for en opptur sammenlignet med nesten alt annet jeg har smakt derfra! Legger man til at jeg egentlig ikke er noen stor PX-fan er dette faktisk den første store whiskyoverraskelsen for undertegnede i 2023. Wow!

80/100

– Rasmus

Cadenhead’s nettside

Fettercairns nettside