Tormore Dreher Import 10 YO, 1970’ies

Selv om dette av en eller annen grunn er den første Tormoren som blir anmeldt her på siden, sparer jeg mesteparten av destilleribeskrivelsen til en annen gang. Det som er spesielt gøy denne gangen er at en flaske 10 år gammel Tormore fra 70-tallet per definisjon må bestå av whisky som er produsert i destilleriets spede begynnelse. Tormore startet produksjonen i 1960, og selv hvis det skulle vise seg at denne tapningen er fra 1979, er det fortsatt snakk om en whisky som har blitt destillert i en periode da Tormore fortsatt jobbet med å finne sin identitet.

Denne typen flasker er alltid ekstra spennende. Selv om det er fare for tydelig OBE (“Old Bottle Effect”, som egentlig ikke behøver å være noe negativt), er denne tapningen en god indikator på hvordan en viss type whisky smakte for over 40 år siden. Dette er en flaske tappet for det italienske markedet en gang på 70-tallet.

I 2022 ble Tormore kjøp opp av Elixir Distillers – den uavhengige tapperen, startet av Sukhinder Sing, bedre kjent som mannen bak The Whisky Exchange i London. Foruten Tormore eier de merker som Port Askaig, Elements of Islay og Single Malts of Scotland. Fotocredit: Manuela

Lukt:
Gammelt, støvete og fullt av fordums sherryfat. Som å drikke hisbiscus-te i et gammelt bibliotek. Blant mahognimøbler med sprukket lærbolster, førstetrykk fra Gutenbergs tid, møbelpolish som har vært forbudt et halvt århundre. Folk som jeg blir lett poetiske (eller bare jævlig pompøse) av whiskyer som denne. Endeløst komplekst. Papir, trykksverte, kobber, vanilje, gammlet medisinskap (kamfer, jod og assorterte urter som muligens har en medisinsk effekt), svovel, oregano, knekk, oksebuljong, bringebær, bergamot. Én dråpe vann: kirsebærblomst, gammeldagse sitrondrops, Bassetts Allsorts.

Smak:
Ekstremt myk, ikke bare pga lavt alkoholvolum, men som en whisky som både har ligget på fat av høy kvalitet, og så har fått slappe av i mange år på flaske. Honning, nektar, hvit pepper, honningmelon, papp, Sancerre, flint, kobber, kalk, sennepsfrø, vanilje, hvit portvin, lær, appelsinolje, oregano og en anelse brun jazztobakk. Nydelig oljete munnfølelse, lang ettersmak makeløs kompleksitet. Vann og tid fortsetter å åpne smaken. Mer urter, og mer OBE. 

Konklusjon:
Jeg skulle likt å vite hvordan denne var rett etter den ble tappet. Lang tid på flaske har åpenbart hatt stor påvirkning på resultatet. Denne gangen til det positive. Komplekst, fyldig, balansert og full av “old glory”. En nydelig Tormore jeg er oppriktig glad for å ha smakt.

91/100

– Rasmus