Taketsuru 17 YO

Flashbacks. Hyggelige flashbacks til den tiden da whiskyer fra Yoichi, Miyagikyo og blandingen mellom disse to – Taketsuru, kunne kjøpes til en hyggelig pris. De hadde til og med aldersbetegnelse. Whiskyen er oppkalt et Masataka Taketsuru – mannen som introduserte whiskyproduksjon til Japan etter flere års lære i den skotske whiskyindustrien. I sin tid kunne man kjøpe en serie med Taketsuru med aldersbetegnelse – ihvertfall en 12-åring, en 21-åring, en 25-åring og denne på 17 år. Den eneste Taketsuruen under fast produksjon nå om dagen er en uten aldersbetegnelse, som for tiden kan kjøpes på Vinmonopolet for 975,- (desember 2022).

Taketsuru ble alltid markedsført som en ekte japansk blended malt, utelukkende bestående av forskjellige uttrykk fra Nikkas to destillerier Yoichi og Miyagikyo. Dette ble ytterligere forsterket da den kvalifiserte til distinksjonen “Japanese Whisky”, innført av Japan Spirits & Liqueur Makers Association i 2021. Man ønsket  å rydde opp i et manglende regelverk, som bl.a. tillot japanske merker å markedsføre whiskyen sin som japansk selv om den helt eller delvis var produsert i andre land. Fotocredit: Manuela.

Lukt:
Det hele begynner litt lukket, før den fine kompleksiteten jeg forventer etter hvert kommer smygende. Hvit te, hvit miso, hibiskus, sukkerrør, klementiner, lønnesirup, papaya, tapioka, fersken, eikenøtter og akasiehonning. Lukten er søt og mild, på grensen til flyktig, men tid og tålmodighet belønner deg. Her er det plenty med mild og elegant kompleksitet. Jasmin, anis, kamfertre, ginseng og et ørlite hint av røyk og naturlig vanilje.

Smak:
Smaken går omtrent samme vei som lukten – mild og rolig kompleks. Den er riktignok mer fruktig, med store mengder fersken, klementin, sharonfrukt, cantaloupe-melon og sultanadruer. Det er mye eik her, men tanninene er svært milde; varm badstue, kirsebærblomst, Earl Grey, raffinert sukker, kamferdrops, nybakt wienerbrød og mild kanel. Med vann kommer det frem et mildt metallisk preg, som kler resten svært bra. Grønne urter og litt hvit pepper.

Konklusjon:
Stille majestet. En av disse whiskyene som ikke maser tvinger seg på deg, men som du koser deg med i fred og ro. Det finnes mer minneverdige whiskyer der ute (på godt og vondt) men akkurat her er det ikke et problem. Man trenger regelrette kosewhiskyer også, og dette er absolutt en av dem.

83/100

– Rasmus

Nikkas nettside