Ledaig 21 YO Manzanilla Finish
Skittent destillat, masse røyk og sherry pleier å være en god kombo. Denne typen Ledaig-tapninger er veldig gode eksempler på akkurat det.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 52,9 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Islands |
| Destilleri | Tobermory |
| Utgiver | Tobermory |
Noen destillerier splitter whiskymiljøet mer enn andre. Jeg har f.eks. kranglet mye med folk om Bowmore, som med noen nydelig unntak ikke treffer min smak i det hele tatt. Her møter jeg både svorne tilhengerer og folk som deler mitt syn. Ledaig er et annet eksempel, men der tilhører jeg gærningene som synes dette merket må tåle mer kritikk enn det fortjener. Greit nok, så var det en lengre periode da kvaliteten var langt dårligere enn det man får nå, men skal de virkelig straffes for 15-20 år gamle synder?
Disse offisielle tapningene har de siste årene holdt høy kvalitet. Jeg har tidligere gitt gode skussmål til 10-åringen og 18-åringen, men også andre jeg ikke har dekket har falt i smak. Siden de vanligvis har aldersbetegnelse og prisene absolutt har vært konkurransedyktige føles det litt som hvordan Ardbeg var for en del år siden. At røyksmaken har flere likhetstrekk med nettopp Ardbeg forsterker dette inntrykket.
Denne 21 år gamle tapningen har altså ligget en lengre periode på refill hogsheads, før de fikk sluttlagring på Manzanilla-fat. En av 1602 flasker på respektable 52,9 %, tappet i 2019. Fotocredit: Manuela
Lukt:
Røykdrevet og småsær, men rolig og balansert. Krutt, Tyrkisk Peber, gummistrikk, kastanjetre, sot, aske, kald peis, grønne seigmenn, miso, sesamolje, tokaji. Jeg elsker Ledaigs kompromissløse særhet. Smult, brent popcorn, Champagne, vanilje og muskatt. Med vann: rognebær, pæreskinke, tjære, rapsolje og umodne blåbær.
Smak:
For en arrival! Ledaigs funky baconpreg blander seg fantastisk med vanilje og massiv sherrykompleksitet. Baconsurrete dadler, knusktørr sherry (Fino/Amontillado), kobbermynter, barnåler, sot og peisrøyk, smult, kardemomme, Earl Grey, lakrisrot, hermetiske pærer og jord. Enorm kompleksitet, enorm bitterhet, men alt er utrolig ryddig og velkomponert. Tanniner, epleskall, grapefrukt, balsatre og en svulmende vegg av torvrøyk. Med vann: Sitrondrops og torvrøyk – Ardbeg fra et parallelt univers. Brent avispapir, kandissukker og røsslyng.
Konklusjon:
Herlig whisky! Så skittent og aggressivt, men likevel så velkomponert! Alle smakene spiller på lag. For min del funker Tobermorys feite destillat best med røyk, og her får begge deler slå ut i full blomst.
89/100
– Rasmus