Glen Moray Peated PX Finish, 2010-2022 Private Cask

Peated Glen Moray er ikke det jeg har drukket mest av. Selv om det er spennende når destillerier som tradisjonelt sett har hatt mildere destillater prøver seg på peat, betyr det ikke at unge og eksperimentelle tapninger av denne typen havner øverst på handlelisten. Skal man først ha innlandswhisky av denne typen føles det både tryggere og bedre å gå for destillerier som Benriach og Ardmore. Men så var det dette med tiden da. Den har en tendens til å fly, og plutselig snakker vi ikke om ustrukturert peated NAS, vi snakker om 11 år gamle single casks. 11 år kan være en fin alder for peated whisky – gammelt nok til gi fylde og balanse, men ung nok til at røyken virkelig får være med på leken.

Akkurat denne flasken kommer fra et fat som besøkende på Glen Moray kan tappet sin egen flaske fra. Den har fått en sluttlagring på PX-sherryfat, så vi kan forvente en god del sødme i tillegg til røyken. Fotocredit: Manuela

Lukt:
Røyk og røde bær starter ballet. Ferske bringebær, rabarbra, vanilje, bacon, applewood smoke, nektariner og sitronskall. Førsteinntrykket er at røyken og sherryen ikke balanserer hverandre så godt som man kanskje skulle ønske, men la oss gi dette litt mer tid: Spearmint, Haribobjørner, Pop-Tarts (med “jordbær”-smak), sort pepper og rett og slett torvrøkt byggmalt. Med vann: Brent karamell, lær og en anelse brent plastikk.

Smak:
Nok en gang er det full krig mellom sherry og røyk. Søtt med masse røde bær i den ene enden og en eksplosiv torvrøkt og maldrevet smak i den andre enden. Jordbær, bringebær, kirsebærstein, muscovadosukker, brent brød, bakesirup og en røyksmak som går fra ganske kraftig i starten, til så å dempe seg utover i ettersmaken. Som på lukten er det en maltdrevet side her som ligger tett opp mot røyken. Alle som har prøvesmakt tungt røkt malt på et destilleri eller bryggeri vil kjenne seg igjen her. Grapefrukt, drueskall, hvit pepper, løvetann og litt syltet jalapeño. Med vann blir smaken bitrere, med flere grønne noter og litt mer røyk.

Konklusjon:
En artig og engasjerende dram, men dessverre litt for masete for min smak. PX er ikke min favorittsherry for whiskylagring, og her er den dessuten litt ute av balanse med resten. Jeg kan forstå folk som liker den. Det finnes en god del kaoswhiskyer der ute som jeg også kan nyte. Men da må resten stemme. Det finnes kvaliteter her, og den fortjener en boost for å være “seg selv”, men noe over 70 blank klarer jeg ikke å gi den.

70/100

– Rasmus

Glen Morays nettside