Bunnahabhain ARTEMIS 1st Launch Edition 30YO

Det føles rart at en 30 år gammel whisky er destillert på 90-tallet. Tiden går merkelig fort noen ganger. Det er ikke meningen å mase om eksistensielle ting i en whiskyanmeldelse, men litt refleksjon rundt hva som gjør gammel whisky bra er likevel på sin plass.

Diskusjonen om hvorvidt whisky må være over en viss alder for å være bra er mer eller mindre død og begravet. Destillerier som Chichibu, Kilchoman, Amrut, Kavalan m.fl. har bevist at man kan skape stor kvalitet på kort tid. Likevel finnes det dybde og kompleksitet man bare finner i whisky som er destillert for lenge siden. Lang tid på fat har sitt å si, men jeg får en stadig økende følelse av at mange whiskyer på 30+ år i større grad kan spore legendestatusen sin til kvaliteten på destillat og fat man noen ganger kunne oppnå før i tiden. En kvalitet man dessverre ikke ser så mye av i nyere tapninger. Dette bekreftes langt på vei av gamle tapninger av ung whisky. 

Når man får smake på en 30 år gammel Bunnahabhain er forventningene alltid høye. Dette er whisky som gjennomgående tåler lang lagring ekstremt bra. Kommer dette til å endre seg i tiden fremover? Nå som prosess og fat er annerledes enn de var? Vi får se. I mellomtiden skal det smake med et glass av denne. Destillert i 1990 og tappet på flaske i 2021, etter å ha ligget på et hogshead. En av 285 flasker på 54,8 %. Fotocredit: Manuela

Lukt:
Nå snakker vi. De sier hogshead, men her må det da være noe sherry involvert? Fyldige tanniner, kledelig svovel (i retning av gummi), alle tenkelige sorter appelsin (kandisert skall, fruktkjøtt, sukat, jaffakaker), bjørkesevje, ferske tyttebær, pasjonsfrukt, kanel og sukkerrør. En kompleks men litt lukket duft. Vann åpner opp en flott og rolig vaniljeduft, lønnesirup, toast med jordbærsyltetøy, Evergood traktekaffe, plommekompott og gammel kjeller.

Smak:
Herlig krydret først, så fruktighet. Syltet ingefær med grovkvernet sort pepper, wasabi, tropisk fruktbombe, som får en til å lure på om det egentlig er sherry her. Men så kommer tyttebærene på smaken også, samt hasselnøtter, appelsinskall, crème brûlée, smørkaramell, varmt treverk, knekk, kobber og det minste lille hint av multer. En meget engasjerende smak! Med vann kommer det til en nydelig bitterhet. All sitrusen fra lukten kommer frem på smaken – både appelsiner, sitroner og masse jaffakaker. Sødmen, syrligheten og bittereheten spiller sammen som en profesjonell trio. Ikke enormt komplekst, men balansert og utrolig vakkert.

Konklusjon:
En herlig whisky som masserer smaksløkene på en utrolig flott måte. All sitrusen gir meg vann i munnen, og syrligheten er så perfekt balansert mot det søte og bitre som den får blitt. Dette er også en av de whiskyene som både kan analyseres i dybden, og nippes til mens man gjøre noe annet: Det er masse å utforske, men helheten er behagelig velsmakende. En til takk!

90/100