Ardnamurchan 5YO PX Octave, 2016 «Warehouse Release»

Denne anmeldelsen av Ardnamurchan 5YO PX Octave, 2016 «Warehouse Release» markerer ca et år siden jeg sist anmeldte noe fra dette destilleriet, og jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke har viet destilleriet så mye tid siden det. Ikke fordi den forrige var dårlig, for det var den absolutt ikke, men av alt som slippes av både gammelt og nytt i et svært presset marked stakk den seg liksom ikke nok ut. Det betyr ikke at jeg har gitt opp håpet, bare at de må overbevise meg før en organisert jakt på nye smaksuttrykk fra Ardnamurchan begynner.

Lagring på PX-fat er vanligvis ikke den raskeste veien til mitt hjerte, men når det gjelder såpass ung whisky som kan en liten PX octave være fornuftig for å gi whiskyen litt å jobbe med. Massiv interaksjon med treverket kombinert med søt og kraftig sherry kan rett og slett balansere ut uønskede preg av gjær og fusel.

Whiskyen er håndtappet på besøkssenteret til destilleriet. Destillert i 2016, og tappet etter 5 år. Siden whiskyen er såpass ung er det ikke direkte overraskende at fatstyrken er på hele 60,8 %. Fotocredit: Manuela.

Lukt:
Igjen treffer dette meg som en anelse umodent. Det er riktignok noen veldig pene og friske sherrynoter her, men man slipper ikke helt unna fusel, gjær og rå malt. Søt lakris, sultana-druer, fersk maling, mangoyoghurt, appelsinolje, kalk, tuja og vanilje. Ardnamurchan 5YO PX Octave er ikke voldsomt godt balansert, men det ligger en veldig koselig, søt og krydret greie i bakgrunnen som det skal bli gøy å utforske mer. Kanelboller og muskatt. Med vann fortsetter sødmen og krydderet på en hyggelig måte, men uten å pløye noen ny mark. 

Smak:
Overraskende lite kick fra alkoholen, selv om den i aller høyeste grad er merkbar. Det er også en herlig sødme her, som sammen med en god del tanniner gjør at Ardnamurchan 5YO PX Octave virker flere år eldre på smak enn lukt. Vanilje, druer, anis, sesamolje, malt, arme riddere, rabarbra, habanero og spearmint. Relativt ukomplisert og rett frem, men det er en viss sjarm her. Grønne Seigmenn, smørkaramell, gule rosiner og litt plommesyltetøy.

Konklusjon:
Det begynner å ligne på noe dette her. En velsmidd 5-åring, fra et destilleri som har mulig grunn til å lykkes. Den havner fortsatt ikke helt på it-listen min, men dette er mange, mange mil unna shit-listen.