Apogee XII

Whiskyboomen har fått feste i England også, et land man vanligvis forbinder mer med gin. Bimber-destilleriet i London startet produksjonen i 2016, og har allerede gitt ut egne tapninger med single malt. Jeg får komme tilbake til destilleriet i detalj så snart jeg får anmeldt noe egenprodusert derfra. Denne gangen skal det handle om en blended malt utgitt av dette destilleriet. Siden whiskyen er 12 år gammel sier det seg selv at ingen av komponentene kommer fra Bimber.

Apogee XII er egentlig en litt artig idé. Jeg har vært kritisk til denne typen tapninger før, tapninger som kapitaliserer på en merkevare de ikke har noen egentlig tilknytning til, f.eks. 30+ år gammel whiskey som bærer Teeling-navnet, et destilleri som startet produksjonen for 7 år siden. Bimber gjør imidlertid alt riktig med Apogee XII etter min mening. De prøver ikke å late som at dette er en maltwhisky de har destillert selv, men er ærlige om at den består av whisky fra Skottland (nærmere bestemt highlands og speyside). For å knytte whiskyen til deres egen operasjon har de imidlertid valgt å sluttlagre whiskyen på bourbonfat som først har vært brukt til å lagre deres egen whisky. 46,3 % alkohol, ingen kjølefiltrering eller fargetilsetning. På papiret ihvertfall er dette produktet så deilig nerdete at jeg får større respekt for Bimber og mer lyst til å utforske deres eget destillat.

Apogee XII kan for øyeblikket kjøpes på Vinmonopolet for 832,50 (desember 2022). Fotocredit: Manuela.

Lukt:
Det er ikke vanskelig å gå med på at det er 12 år gammel Speyside-whisky i blandingen. Her snakker vi hagefruktbonanza, av den typen man bare får fra destillatet. Det er vanskelig å ikke sammenligne denne med en annen blended malt fra fjorårets julekalender: Compass Box-whiskyen “Orchard House”, som også dyrket dette fruktige uttrykket (pun intended). Epler, pærer, plommer, honningmelon, appelsinskall og litt vanilje. Der Orchard House hadde markant røyk går denne mer i retning av brent toast. Litt såpete på bunnen, med markblomster og litt kardemomme. Vann åpner noen nye lukter: Miso, tørket anis, kastanjer og hermetisk ananas.

Smak:
Smaken fortsetter i akkurat samme terreng som lukten: Masse frukt og litt toast. Frukten er riktignok mer tropisk enn smaken, med masse mango, papaya og en god del kumquat. Mer mot røde og grønne epler enn pærer, litt plommestein og noe litt skittent, som ikke smaker direkte vondt, men som heller ikke gjøre whiskyen noen tjenester. Kvann, mild vanilje, mild kamfer og en god del hvit pepper. Vann gir smaken litt mer syrlighet, som kombinert med en nesten brusende munnfølelse får en til å tenke på Schweppes Bitter Lemon.

Konklusjon:
Kanskje ikke den mest minneverdige drammen, men uten tvil en hyggelig hverdagsdram, med passe sødme og friskhet. Hvis den hadde ligget et sted rundt 400,- kunne jeg fint sett for meg å sirkulere den inn og ut av skapet for film- og gamingkvelder. Til over 800,- kommer det aldri til å skje.

74/100

– Rasmus

Bimbers nettside