The Glenlivet 16YO Single Cask, 2017

Er du whiskynerd har du definitivt hørt om Glenlivet. Er du en whiskydrikker kjøper du nok ofte Glenlivet. Har du bare drukket skotsk single malt et par ganger i ditt liv, er det overhengende stor fare for at det har vært en Glenlivet. Et massivt destilleri i hjertet av Speyside som pumper ut edel vare til glede for både blendelskere og single malt-nerder. The Glenlivet 12 har lenge vært en av verdens mest solgte maltwhiskyer, og det er selvfølgelig ikke uten grunn. Den er lett å like, lett å drikke og liker du smaken av whisky, liker du Glenlivet 12. For oss sære nerder er 12-åringen noe enkel, men kan allikevel være en fin go to-whisky om man vil kose seg litt etter en lang dag og det du har i glasset ikke skal kreve din fulle oppmerksomhet. 

I dag er det nettopp en Glenlivet i glasset, men i en litt mer utilgjengelig variant. En single sherry butt tappet i 2017 på 16 år og cask strength som holder 56,1%. Da det helt uten videre dukket opp noen flasker av denne på spesialslippet for en tid tilbake, og min bedre halvdel syntes det var (av en eller annen merkelig grunn) vel fortjent å kjøpe et eksemplar, var ikke jeg den som satte meg på bakbeina. Den er fortsatt uåpnet, så jeg takker Geir Tore for smaksprøven slik at min flaske fortsatt kan stå i “uåpnet-delen” av skapet. 

Lukt:
Veldig typisk Speyside. Den begynner litt jordaktig med usaltede peanøtter og da spesielt skallet. Litt ristet sesamfrø og mandler glir over i vanilje og en sødme som virker kremete. Det dukker opp gule plommer, litt fiken og appelsinskall. Lengre bak i luktbildet finner jeg også noe bjørnebær og røde skogsbær.

Smak: 
Fortsatt ganske Speyside-ish, selv om det her dukker opp et litt skarpt alkoholstikk. Når alkoholen temmes, kommer høsten frem, med treverk og smørstekte kantareller. Den viser også en litt syrlig side av seg, med gule epler og pærer samt et lite hint av lemon curd. Søt og frisk.  

Konklusjon: 
The Glenlivet liker å promotere seg selv som innehaver av den ekte Speyside-stilen, og det er noe ved denne whiskyen som minner meg om nettopp dét. Om en ser gamle bilder av skotter med sixpence som nipper til livets vann, er det på mange måter sånn her jeg kan tenke meg det smaker av det de har i glassene sine. 

Det står “Sherry butt” på flasken, men jeg føler meg ganske trygg på at det her er snakk om et refill-fat. Her marsjerer treverket i front og lar fatets tidligere innhold jobbe litt i bakgrunnen. Vann tilfører ikke all verden, men tar brodden av alkoholen og den føles særdeles velbalansert med bare noen få dråper. Smaken blir som en forlengelse av lukten, og det er jo ofte et kvalitetstegn i mine øyne. 

Kanskje det var litt sånn det smakte, når det var fest på lokalet og våre venner i vest sang “Bonnie banks of Loch Lomond” så hårene reiste seg både på folk og høylandsfe. 

83/100

– Stian Tolpinrud

The Glenlivets nettside