Dailuaine Old Particular 15YO, 2005-2020
Sherryfatlagret Dailuaine pleier å være stas, men denne gangen er det noe som ikke stemmer helt.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 48,4 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Speyside |
| Destilleri | Dailuaine |
| Utgiver | Douglas Laing |
Da jeg anmeldte en av de mest miserable “whiskyene” jeg noensinne har smakt, Jacks Whisky fra Zimbabwe, var jeg inne på at nevnte land faktisk ikke tillater spritflasker som er mindre 75cl. Jeg kødder ikke: Det er en minstegrense for hvor stor en brennevinsflaske kan være der nede. Mangel på denne typen idiotisk regulering i Skottland har tillatt den uavhengige tapperen Douglas Laing å tilpasse seg markedsutviklingen på en god måte. Ved å gå ned til halvlitersflasker på utvalgte tapninger har de gjort whiskyen tilgjengelig for flere mennesker. Man kan riktignok blingse litt innimellom, og derfor føle seg lurt når man ender opp med en mindre flaske enn forventet. Likevel applauderer jeg dette grepet, så lenge det ikke fører til ytterligere prisstigning. Dessuten er det ikke så veldig vanskelig å lese hvor stor flasken er på etiketten/boksen.
Lukt:
En sherrynese av det litt skarpe slaget. På den ene siden er det flust av nøtter (paranøtter og peanøtter), brunt sukker, røde bær og eiketanniner her. Alt dette er positivt. Samtidig får jeg mindre trivelige noter som overtrukket te, gummistrikk, slitent treverk og et blaff av noe som ikke helt er smørsyre, men som leker litt i samme sone. Fyrstekake, malt ingefær, lavendel, oksebuljong og eucalyptus. Vann er ikke en god idé for lukten. Vi er farlig nær smørsyre nå, mens de fruktige pregene mer eller mindre forsvinner.
Smak:
Smaken er heldigvis en god del bedre enn lukten. Fin naturlig sødme, fruktkompott, anis, røde druer, sultanadruer, Earl Grey og appelsinskall. Både tanniner og svovel er godt under kontroll på smaken, men det mangler litt dybde. Jaffakaker, fudge, gule plommer og guava. Munnfølelsen er frisk, nærmest boblende, og tørker sakte ut mot en finish bestående av nybakt brioche, mandler og røstet mais. I likhet med lukten gjør smaken seg best uten vann. Balansen glipper, og går i retning av for søt. Et friskt støt av ingefær hjelper på helhetsinntrykket.
Konklusjon:
Her var det stor kvalitetsforskjell på smak og lukt! Det smaker kort og godt som en anstendig (men ikke fantastisk) sherrywhisky, men det lukter godt under middels. Da er det vanskelig å anbefale denne. Både Douglas Laing og Dailuaine kan bedre enn dette.
66/100
– Rasmus