Jack Daniels Tennessee Honey

Så var vi her igjen da. Den bekmørke baksiden av en selvpiskende whiskyanmelders hverdag. Noen ganger er drittsmak en negativ overraskelse. Andre ganger smaker man på Jack Daniel’s Tennessee Honey – selve definisjonen på å stikke foten i revesaksen med åpne øyne. Jeg avskyr Jack Daniel’s, synes ca 99 % av alle likører jeg har smakt er vemmelige greier, og kanskje viktigst av alt i denne sammenhengen: Jeg liker ikke honning. Joda, det kan være hyggelig med en ørliten dæsj i noen få oppskrifter, og som en naturlig smaksnyanse i god whisky som Highland Park og Balvenie, men det stopper der.

Hva har man i vente? La oss gjøre litt halvhjertet “research” på nettsiden til destilleriet: “A blend of Jack Daniel’s Tennessee Whiskey and a unique honey liqueur of our own making, for a taste that’s one-of-a-kind and unmistakably Jack.” Ok, så dette er enkelt og greit honningversjonen av Tennessee Fire. Hurra! Honningbasert sprit som samtidig smaker tydelig av Jack Daniel’s høres omtrent like gøy ut som omgangssyke. Heldigvis er visst smaken “one-of-a-kind”, så jeg behøver med andre ord ikke å smake på noen andre ting som ligner ved en senere anledning. Det er i det minste bra.

Tennessee Honey kan kjøpes på polet i tre forskjellige størrelser: 5cl for 53kr, 35cl for 230kr og 70cl for 413kr (juni 2022). Selvsagt anbefaler jeg den på 5cl hvis du først skal kjøpe. Skal den brukes i en cocktail (som vel må være den eneste fornuftige grunnen til å kjøpe dette her), trenger du ikke mye i hver drink.

Lukt:
Det starter med Banan-Bugg: Nostalgisk, men ikke godt. Ja, også er det honning her da. Så mye honning at det tar en stund før whiskeynotene kommer gjennom i det hele tatt. Joda, tradisjonen tro for JD er det masse modellim her, samt overmodne bananer, vanilje og kokevann fra maiskolber. Kompost, billigparfyme og litt sitroner. Med vann tar honningen enda mer overhånd, og det er jaggu et hint av urin her også nå. “Hurra!”

Smak:
Søtt. Så søtt at det nesten gjør vondt. Som å drikke ren sukkerlake tilsatt modellim og honning. Og da ikke bare på smaken – munnfølelsen er så klissete at du sansynligvis kan bruke dette som fluepapir. Brent papp, cayennepepper som har stått åpent innerst i et skap siden før den tidligere nevnte Bugg’en gikk ut av produksjon. Du vet den daue og støvete smaken gammelt krydder kan få? Hver nye slurk må tvinges ned. Så søtt og klissete at det truer med å komme opp igjen. Med vann: Neineinei, vondt blir verre. Hvordan klarer den å bli enda eklere og mer klissete?

Konklusjon:
Fra nettsiden: “With hints of honey and a finish that’s naturally smooth, Jack Daniel’s Tennessee Honey offers a taste of the unexpected.” For det første: Dette er bare “hint av honning” hvis fårikål er “hint av får og kål”, ettersmaken er bare “smooth” hvis du ikke synes rent sukkerspinn er søtt nok, og hvis du blir overrasket over at noe som heter “Jack Daniel’s Tennessee Honey” smaker honning, lim, banan og uendelig søtt må du være så dement at du ikke ville fått kjøpt flasken på polet uansett. Jeg har bare drukket 2cl nå, men vurderer å poppe innom legevakten og sjekke meg for diabetes, sånn bare for å være på den sikre siden. Æsj!

9/100

– Rasmus

Jack Daniel’s nettside