Woodford Reserve Distillers Select

Som så mange andre destillerier kan Woodford Reserve skilte med en lang historie for whiskeyproduksjon i nabolaget, uten at det har så veldig mye med den nåværende driften å gjøre. Likevel kan man spore produksjon av noe som i dag ville vært ansett som bourbon, i bygninger som fortsatt er tilknyttet destilleriet, tilbake til midten av 1800-tallet. Det er jo slett ikke verst. Siden den tid har Woodford Reserve (som det har vært kalt siden 1990-tallet) hatt flere navn (bl.a. Old Oscar Pepper Distillery og Labrot & Graham Distillery), og det har vært ute av drift opptil flere ganger (sist mellom slutten av 60-tallet og midten av 90-tallet).

Med en mash bill bestående av 72 % mais, 18 % rug og 10 % maltet bygg snakker vi om en relativt rugdrevet bourbon, noe ihvertfall jeg har stor sans for. Ikke det at høy rugandel er ensbetydende med kvalitet, men sjansen for en daff og karakterløs bourbon som bare smaker vanilje og vannet man koker maiskolber i synker gjerne jo mer rug det er i miksen. 

Distiller’s Select er i skrivende stund en av tre whiskeyer fra dette destilleriet som kan kjøpes på polet. 644,- (mai 2022) plasserer den i den høyere enden av billigsjiktet. Denne flasken er forøvrig merket med «Label Batch: 1063, Bottle no. 0108».

Lukt:
Frisk og lett, med innslag av både frukt og florale toner. Appelsiner, roser, lys bakesirup, blomsternektar, kardemomme og vanilje. Ikke direkte parfymert, men ikke 100 % organisk heller. Hubba Bubba, pils, bananskall, honningmelon og sagflis. Lukten er kanskje ikke den aller mest spennende, men både sødme og friskhet er pent balansert. Med vann åpner lukten seg noen hakk, men dessverre ikke til det bedre. Vi snakker mer sagflis og mer bitterhet.

Smak:
Også smaken finner seg tilrette med passe mengde sødme og friskhet. I den fruktige enden av spekteret til bourbon å være – gule epler, sitroner, gule pærer, stikkelsbær, honningmelon og stjernefrukt. Mengden blyant og sagflis er kanskje litt i overkant, og den milde florale baknoten er heller ikke fantastisk. Samtidig er sødmen (vanilje og smørkaramell) veldig kledelig, og hintet av sukat og brent eik er slett ikke verst. Heller ikke smaken går i en positiv retning av vann. Også her blir det for mye sur og bitter eik.

Konklusjon:
Etter å ha prøvd denne både med og uten vann og is, er konklusjonen at denne versjonen av Woodford Reserve sklir lett ned halsen neat, men med en gang man tukler med den forsvinner mye av sjarmen. Som hverdagsbourbon kan man gjøre langt dummere kjøp enn denne. God whiskey, som fikk ben å gå på, men som jeg sannsynligvis aldri kommer til å kjøpe igjen.

73/100

– Rasmus

Woodford Reserves nettside