The Macallan 10YO Fine Oak
På tide å irritere både fans og hatere litt. Ikke fordi det er gøy å provosere, men fordi denne whiskyen fortjener det.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 40 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Speyside |
| Destilleri | Macallan |
| Utgiver | Macallan |
I dag står en nærmest forhatt whisky for tur. Hvis man deler whiskyverden mellom de som liker Macallan og de som anser destilleriet som overpriset snobbesaft, møtes venn-diagrammet i whiskyer som denne: Fine Oak-serien står som et slags symbol på destilleriets forfall blant den eldre garden av fans, mens haterne ser på den som et eksempel på at Macallan ikke når vår tids sherryfavoritter som Glendronach og Glenfarclas til anklene.
Fine Oak-serien til Macallan ble lansert i 2004, og representerte et slags vannskille for et destilleri som gjennom en årrekke hadde praktisert alkymi med skotsk kornsprit på legendariske sherryfat. Plutselig skulle whiskyen bli enda bedre hvis man blandet inn bourbonfat. Konseptet handlet selvsagt bare om kvalitet, ikke at knappheten av sherryfat og økningen i etterspørsel tvang Macallan (og mange andre destillerier) til å endre strategi…
Selv er jeg meget glad i Macallan. Litt på samme måte som jeg elsker Ardbeg. Begge har en bra whisky i standardklassen (Ardbeg Ten og Macallan 12 Sherry Oak), begge gir ut en del bra, men adskillig mer tull, og viktigst av alt: Begge var MYE bedre før.
Fine Oak 10 var den yngste i den nå utgåtte serien, som også hadde whiskyer på 12, 15, 17, 18, 21, 25 og 30 år.
Lukt:
Kraftige dufter av nøtter og karamell, med Macallans karakteristiske svovelnote lurende i bakgrunnen. Revet sitronskall, milde plommer, bergamott, hasselnøtter, macadamianøtter og sandeltre. Kompleksiteten er ikke allverden, men balansen mellom søtt og syrlig er god. Hint av vanilje, akasiehonning og Nidar marsipan. Det føltes nesten bortkastet å tilsette vann, og på lukten blir mistanken fort bekreftet. Nye hint av kanel og muscovadosukker.
Smak:
Lett og mild smak, men likevel god fylde og munnfølelse. Dessertaktig sødme: mandelpudding, krokanis, vanilje, blå plommer, hasselnøtter, paranøtter og billig sherry. På bare 40 % er ettersmaken begrenset, men Macallans feite destillat gir whiskyen et ekstra lag, som gjør at den føles dypere og fyldigere. Hint av møbelpolish, rosiner, allehånde og nellik. Hvis to dråper vann gav lite på lukten er det regelrett ødeleggende for smaken. Det smaker ikke vondt nå, bare relativt tamt. Munnfølelsen blir også lettere, noe som reduserer det som kanskje er whiskyens sterkeste side.
Konklusjon:
Jeg tror jaggu jeg må banne litt i flere kirker på en gang. Er dette enestående og komplekst? Nei. Beviser Fine Oak 10 at Macallan er et brilliant destilleri? Absolutt ikke. Er den i nærheten av nivået til eldre tapninger av 18 YO eller alle de fantastiske årgangsdrammene fra 60- og 70-tallet? På ingen måte. Men personlig synes jeg dette både smaker og lukter godt. Som en ukomplisert hverdagsdram koser jeg meg med Fine Oak 10, og selv om den ikke kan brukes som et eksempel på hvorfor Macallan er knallbra synes jeg ærlig talt ikke den gjør skam på destilleriet heller.
76/100
– Rasmus