Glen Moray 1962, 24YO

Speyside-destilleriet Glen Moray startet produksjonen i 1897. Det gjør det på ingen måte til et av de eldste gjenlevende whiskydestilleriene, men 125 år er fortsatt en imponerende fartstid. Cirka halvveis inn i denne perioden, i 1962, rant det maltbasert sprit gjennom rørene på destilleriet – sprit som skulle ende opp på eikefat, og 24 år senere på flaske. Historien til disse flaskene kjenner jeg ikke, selv ikke den flasken som skulle ende opp i Sandnes, bøte med korken, og avgi en dram til undertegnede. Jeg vet ikke hvor mange flasker det var, eller hvaslags fat whiskyen i sin tid lå på (selv om det er fristende å tenke mer enn ett, men heller ikke spesielt mange sherryfat). 

Interessant nok er dette en offisiell utgivelse fra destilleriet. Det har riktignok kommet en del tapninger fra 2015 og utover – utover dette har Glen Moray stort sett vært en andel i blends som Label 5 og Cutty Sark. Heldigvis har noen på destilleriet skjønt at whiskyen deres også kunne stå på egne ben, for årgangstapninger som denne dukket allerede opp på 80-tallet. Vi som sitter med en dram som denne i glasset er spesielt heldige. Fotocredit: Manuela.

Lukt:
Søtt, rundt, mildt og uendelig trivelig. Som en varm vårdag i skogen. Bjørkesevje, markblomster, anis, sitroner, Kongen av Danmark-drops og hint av sopp. Lukten tenderer mot søt, men sødmen er naturlig – jordbær, hermetisert frukt, kandisert frukt, men det er også en fint anpasset bitterhet her, og overraskende mye malt, alt tatt i betraktning. Hint av bråtebrann, møbelpolish og støvete bibliotek. Med en minimal dråpe vann: Mer av det gode. Naturlig vanillin, manukahonning, root beer, rips, villbringebær og en ørliten anelse kumøkk.

Smak:
Du verden, dette var vitalt for alderen og lengden på flaskelagringen! Maltsmaken er åpenbar fra start, og selv om det begynner litt forsiktig virker det ikke som den har falt stort i alkoholvolum heller. Tapioka, tørket aprikos, hermetisert pære, svart lakris, stjerneanis, sitronskall, maltdrops, vaniljefudge, mandelmelk og kardemomme. Munnfølelsen er en anelse tynn, men sammenfaller godt med den behagelige blandingen av søtt og lett bittert. Bark, solbær, stevia og et hint av ingefær. Smaken får litt mer kick med en dråpe vann. Eiketanniner, hasselnøtter, peppermynte, malt, lær og en ørliten klype cayennepepper. 

Konklusjon:
Tenk om dette hadde vært standarden fra Glen Moray! En aldelse nydelig whisky, i all sin rolige majestet. Jeg liker spesielt hvordan malten skinner igjennom, selv med såpass mye fatkarakter. Sødme, kompleksitet, friskhet, balanse, bredde, og en ettersmak som klarer å være både frisk og mettende på en gang. Superb.

92/100

– Rasmus