Ben Nevis Fadandel.dk 25YO, 1996-2021

En gang i tiden kunne man få all sherrywhiskyen man ønsket seg fra Macallan. En tid da whisky fra dette destilleriet var langt rimeligere og langt bedre enn den er nå. Etter hvert som pris og kvalitet beveget seg i feil retning måtte man se seg om etter alternativer, og selv om de færreste kan konkurrere med fordums Macallan, er det jaggu mye godt der ute. Et av destilleriene som vokste opp i skyggen er Ben Nevis. Ikke bare i skyggen av Macallan forsåvidt, men også i skyggen av Storbritannias høyeste fjell, som destilleriet har hentet navnet sitt fra.

Ben Nevis er et av disse destilleriene som takler sherryfatlagring ekstra godt. En seig, småskitten råsprit, som kan balansere en fyldig oloroso – gjerne i mange år. Det er derfor jeg gir meg i kast med akkurat denne med stor forventning. 25 års lagring av karakterrikt destillat på en refill sherry butt er ofte en oppskrift på stor suksess hos meg. Med 55 % alkohol er det heller ingen stor fare for at fylde og intensitet kommer til å skuffe. Fotocredit: Manuela.

Lukt:
Tørr, mildt fruktig og veldig engasjerende. Det er noe grønt, plantebasert, nærmest jungelaktig over lukten her. Eucalyptus, tapioka, furukvae, oljen fra appelsinskall, rå lakris og gule epler. Selv om fargen tilsier en mørkere sherry er det fristende å tenke at denne whiskyen har ligget på sherryfat som har inneholdt noe enda tørrere enn oloroso (Fino? Amontillado?). Hamp, Bassetts Allsorts, druekjerner, kirsebærskall og et hint av nype. Med vann kommer det til et ganske kraftig preg av røde druer (Red Emperor), manukahonning og hasselnøtter.

Smak:
Mild arrival i et sekund eller to, så formelig eksploderer whiskyen i munnen. Som på lukten er det masse lakris, men her er vi mer over i det medisinale (hostesaft, kalsiumkarbonat og halspastiller). Smaken er syrlig, bitter, tørr og litt i den spisse enden av skalaen. Grønt epleskall, kullstøv, krekling, mynte, grønn te, nektariner, tranebær og hvit pepper. Med vann blir profilen mer sherrydrevet – spesifikt druer og tanniner. Samtidig blir den også friskere, noe den kler godt.

Konklusjon:
Det er mye å glede seg over her: Tørr sherry gjør seg bra med det litt skitne destillatet, fruktigheten er pen, og det er definitivt en kompleks whisky. Balansen derimot, er ikke helt på plass. Den fornøyelige ettersmaken trekker opp, men veien dit er litt kronglete. En vanskelig whisky å gi karakter, men jeg liker dette svært godt, så la oss si:

83/100

– Rasmus

Fadandels nettside