Ardnamurchan AD/07.21:05

Fartstiden til den uavhengige tapperen Adelphi kan ikke måle seg med gamle travere som Gordon & Macphail, Cadenhead’s og Berry Bros. & Rudd, men eiernes tilknytning til det gamle Adelphi-destilleriet (1826-1907) gir dem likevel en viss tyngde. En ting som kanskje er viktigere for posisjonen deres er timingen for oppstart. Man skulle nærmest trodd at de kunne se inn i fremtiden da de startet opp i 1993. Whisky var fortsatt relativt upopulært etter kollapsen på begynnelsen av 80-tallet, noe som muliggjorde mange gode fatkjøp til en god pris. Så kom den nye oppturen til whisky utover 2000-tallet, og Adelphi var godt posisjonert til å lykkes.

Dessverre er langt færre fat tilgjengelige for uavhengige tappere enn på begynnelsen av 90-tallet, og i 2011 tok Adelphi samme grep som flere andre uavhengige tappere: De startet prosessen med å bygge sitt eget destilleri, som skulle få navnet “Ardnamurchan”. Produksjonen startet i 2014, og vi sitter nå med et stadig økende utvalg tapninger derfra. Destilleriet har valgt å smykke flaskene med en kode, som oppgir hvilken batch det er (i dette tilfellet 5), samt måned og år for slipp (juli 2021). 

Dette er en av 19.998 flasker, basert på 50/50 peated og unpeated malt, som har ligget på en blanding av bourbonfat (65 %) og sherryfat (35 %).

Lukt:
Joda, det lukter forsåvidt ungt, men fatene harmonerer såpass godt med spriten her at det ikke føles rått. Appelsin (fruktkjøttet), torvrøyk, gråpærer, ananasjuice, brioche, druekjerneolje, Tajín Clásico og smørkaramell. En frisk og meget engasjerende lukt. Litt cherrytomat, litt lønnesirup, spisskummen og et hint av noe animalsk (ikke helt pølsevann, men heller ikke ulikt). Vann tilfører fine preg av rips og bladpersille, hestemøkk og et minimalt preg av jerntabletter.

Smak:
Litt spiss i kantene på arrival. Så åpner den seg ganske så pent, med både sødme, krydder og avmålt bitterhet. Demerarasukker, pepperrot, sitronskall, gineseng, spearmint, byggmalt, toast og litt tørr høylandsrøyk. Munnfølelsen bærer preg av at whiskyen fortsatt ikke er helt voksen, og preg av relativt fersk sprit blir med ut i ettersmaken. Samtidig er det masse å glede seg over her også: Fuktig pipetobakk, sesamolje og kvann. Vann gjør smaken mer syrlig og sitrusdrevet, uten at det egnetlig trekker whiskyen noe spesielt opp eller ned. Det kommer imidlertid til litt mer røyk i ettersmaken her, noe som gjør seg veldig bra.

Konklusjon:
En interessant og relativt god dram, fra et destilleri som helt klart har potensial for å finne sin egen suksessformel. Jeg ville nok ikke prioritert innkjøp av en helfaske selv, men av ung skotsk whisky er dette slett ikke verst!

73/100

– Rasmus

Ardnamurchans nettside