Aultmore Malt for Norge vol. 1 11 YO, 2009-2020

Norges beste (og eneste) whiskypodcast, Maltprat, slo for litt siden på stortromma, og ga ut sin første offisielle whiskytapning. Etter nøye gjennomgang av en håndfull fatprøver (alle supplert av A.D. Rattray) falt valget på et 11 år gammelt refill bourbonfat fra Speyside-destilleriet Aultmore. Historien om hvordan og hvorfor dette fatet ble valgt nytes best direkte fra podcasten.

Som fan av (og tidligere gjest på) Maltprat var jeg selvsagt nødt til å sikre meg en flaske. Det at navnet i seg selv er en dårlig pun gjorde det enda mer nødvendig. Aultmore er også et destilleri jeg umulig kan ha drukket mer enn en håndfull tapninger av tidligere, og som man ikke snubler over så ofte. Ikke bare er det et destilleri som fokuserer på å lage whisky til blending, Aultmore er såpass ettertraktet for blending at det rett og slett ikke er stort igjen til å selges som maltwhisky.

Dette er en av 238 flasker som kom ut av en refill bourbon barrel, destillert i 2009 og flasket i 2020. 

Lukt:
Whiskyens ungdommelighet og råskap gjør seg umiddelbart kjent, heldigvis gjør også fatet det. På den ene siden snakker vi om mer eller mindre umoden hagefrukt – epler, rabarbra, stikkelsbær og et hint av yoghurt. På den andre; plenty med smørkaramell, honning og vanilje. Friskt, søtlig, med et lite stikk av råsprit. Over tid i glasset kommer det til mer kompleksitet: Sitroner, kirsebærblomst, salvie og litt malteddik. Litt tropisk frukt (i retning av ferskenskall og papaya) og et ørlite hint av kalk. Vann gjør lukten friskere, med enda mer grønt eple og ingefær. 

Smak:
Friskt og ungdommelig, men hakket mer modent på smaken enn lukten. Her er det først og fremst honning som driver sødmen, med i likhet med lukten er det både karamell og vanilje. Fruktigheten er umiddelbart mer syrlig, med mye sitrus, ingefær, grønne epler og Schweppes Tonic Water. Munnfølelsen er lett, nesten brusende, og fortsetter inn i en relativt tørr og syrlig ettersmak. Grønne vekster (kvann og salvie), scones og eplecidereddik. Vann gjør munnfølelsen hakket fyldigere, og tilsetter fint trekrydder, Angostura Bitters, krekling og litt kokos.

Konklusjon:
Det har tatt litt tid å bli kjent med denne. Den er fortsatt en ørliten anelse for ung og røff for min smak, men det som er bra her (fruktigheten, urtene og sødmen) er slett ikke verst. Et trivelig bekjentskap, og en flaske det er lett å gripe etter når man vil ha noe litt uforpliktende, men som likevel leverer et stort nok kick og passe kompleksitet til at man blir engasjert.

80/100

– Rasmus

Maltprats nettside