Teeling Blackpitts

Jeg har lenge etterspurt mer lekenhet og kreativitet i whisk(e)yproduksjonen. At ting kan handle om mer enn fat, ppm og fasongen på apparatene. Teeling er et av destilleriene som virkelig utfordrer konvensjoner, så jeg gleder meg til å komme tilbake til fremtidige tapninger basert på villgjær og krystallmalt. 

I mellomtiden får man nøye seg med trippeldestillert irsk heavily peated whiskey. Det er ikke akkurat hverdagskost det heller. Blackpitts er produseret på skotsk lavlandsmalt, røkt til 55ppm (det mest røkte Teeling var i stand til å oppdrive) – noe som er like mye som de vanlige tapningene til Ardbeg. Samtidig vet vi at fenolnivået synker ved hver destillering, noe som nødvendigvis betyr at den tredje destilleringen sørger for at fenolnivået i sluttproduktet blir lavere enn Islay-destilleriet. Ihvertfall på papiret. 

Noen vil sikkert lure på hva som er poenget med å bruke såpass røkt malt, hvis man ikke skal lage en røykbombe av det. Poenget er at hvis man ønsker et sluttprodukt med karakteristikkene til en klassisk trippeldestillert irsk whiskey, men med et markant røyknivå, må man begynne med mye røyk. Det er synd at man har benyttet skotsk peated malt, og ikke gjort røykingen selv, men Teeling skal ha kudos for å velge malt fra det skotske lavlandet, heller enn f.eks. Islay eller Orkney, da lavlandet i Skottland har mer til felles med lokale forhold i Irland.

Denne tapningen består av 2 bourbonfat og et Sauternes-fat, som alle har ligget ca 4-4,5 år. Dette er såpass kort tid at vi burde kunne forvente en del røyk, trippeldestillering til tross. Personlig foretrekker jeg også gjerne denne fremgangsmåten, med sammenblanding av forskjellige fattyper, fremfor lagring på bourbonfat etterfulgt av sluttlagring på Sauternes eller annen vin/hetvin/brennevin. Whisk(e)yen får liksom ofte litt mer dybde da.

Denne anmeldelsen er basert på en smaksprøve jeg var så heldig å få av importøren via Thomas i Whisky Saga. Jeg sender en stor takk for dette, og bedyrer at hvordan jeg fikk tak i whiskyen ikke skal ha noen betydning for karakter eller hvorvidt jeg anbefaler produktet. Bilder hentet fra https://www.teelingwhiskey.com/

Lukt:
Joda, røyken er umiddelbar og tydelig, men den havner litt i bakgrunnen av det fruktige og florale. Ungt, vitalt og engasjerende. Banan, ananas, dugg på blomstereng, sultana-druer og appelsinmarmelade. Røyken går mer i retning av peisbål enn torvmyr, noe som ikke er så rart mtp hvor malten har blitt røkt. Nellik, eucalyptus, kullstøv og marsipan. Med vann kommer Sauternes-fatene mer frem, og siden røyken også er en anelse søtlig går dette helt fint. Brente mandler, fruktkjøttet fra grønne druer, grapefruktskall og lakrisrot. 

Smak:
Veldig irsk, uten å smake irsk whiskey i det hele tatt. Black malt, sjokolademalt, flaket havre… sa noen Guinness? Lübeck-marsipan, ananas, bjørkebål, mørk sjokolade, mild vanilje, røde epler og knekk. Nå og da kommer det et blaff av noe litt ungdommelig og surt i bakgrunnen, men smaken redder seg inn fort. Turkish delight, hvit pepper, sitronskall og salmiakklakris. Med vann blir ungdommeligheten litt tydeligere, og whiskeyen blir en anelse syrligere. Røyken kommer også mer til sin rett, og sammen med et tydeligere preg av sjokolade og vanilje funker dette riktig så bra.

Konklusjon:
En veldig annerledes whiskey, uten noen klare paralleller til noen andre jeg kan komme på. Kanskje en slags mellomting mellom Connemara og røkt Benriach? Uansett er dette svært spennende greier. Med et par år til på nakken kan dette bli skikkelig bra.

78/100

Teelings nettside